1. Da de hadde brukt opp det kornet de hentet i Egypt, sa deres far til dem: Dra av sted igjen og kjøp litt korn til oss!
2. Men Juda sa til ham: Mannen advarte oss alvorlig og sa: Dere skal ikke komme for mine øyne uten at deres bror er med!
3. Om du nå sender vår bror med oss, skal vi dra ned og kjøpe korn til deg.
4. Men sender du ham ikke, drar vi ikke ned, for mannen sa jo til oss: Dere skal ikke vise dere for mine øyne uten at dere har deres bror med!
5. Da sa Israel: Hvorfor gjorde dere meg så ondt og fortalte mannen at dere har enda en bror?
6. De svarte: Mannen spurte oss nøye ut både om oss selv og om slekten vår, og sa: Er deres far ennå i live? Har dere noen bror? Og vi svarte på det han spurte om. Kunne vi vel vite at han ville si: Kom her ned med deres bror?
7. Og Juda sa til Israel, sin far: Send gutten med meg! Så gjør vi oss i stand og drar av sted, slik at vi kan leve og ikke dø, både vi og du og våre små barn.
8. Jeg vil gå i borgen for ham, av min hånd kan du kreve ham. Dersom jeg ikke har ham med tilbake og stiller ham fram for deg, da vil jeg bære skyld for deg alle mine dager.
9. Hadde vi ikke drygd så lenge, kunne vi nå to ganger vært tilbake her.
10. Da sa Israel, deres far, til dem: Skal det nå så være, så gjør som jeg sier: Ta med i sekkene noe av det beste landet eier, og bring det som en gave til mannen - litt balsam og litt honning, krydderier, ladanum, pistasienøtter og mandler,
11. og ta dobbelt så mange penger med dere. De pengene som kom igjen, som lå øverst i sekkene deres, må dere ta med tilbake. Kanskje var det en feiltagelse.
12. Ta så deres bror med. Gjør dere klar og dra tilbake til mannen.
13. Måtte Gud Den Allmektige la dere finne barmhjertighet hos mannen, så han lar deres andre bror og Benjamin dra hjem igjen med dere. Og jeg - skal jeg være barnløs, så får jeg være barnløs!
14. Så tok mennene med seg denne gaven, og dobbelt så mange penger, og Benjamin. De brøt opp og dro ned til Egypt. Og så trådte de fram for Josef.
15. Da Josef så Benjamin sammen med dem, sa han til husholderen sin: Før disse mennene inn i huset. Slakt og gjør i stand måltid, for de skal ete middag hos meg.
16. Mannen gjorde som Josef sa og førte dem inn i Josefs hus.
17. Men de ble redde da de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er vel på grunn av de pengene som forrige gang kom tilbake i sekkene våre at vi blir ført inn her. Nå vil han nok velte seg inn på oss, kaste seg over oss og gjøre oss til treller, og ta eslene våre.
18. De gikk derfor til mannen som foresto Josefs hus og talte til ham ved inngangen til huset.
19. De sa: Herre, vi kom hit ned forrige gang for å kjøpe korn.
20. Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, da lå hver manns penger øverst i sekken. Det var våre egne penger i full vekt. Nå har vi dem med oss hit igjen.
21. Vi har også tatt med andre penger til å kjøpe korn for. Vi vet ikke hvem som har lagt pengene i sekkene våre.
22. Da sa han: Fred med dere! Frykt ikke. Deres Gud og deres fars Gud har gitt dere en skatt i sekkene! Jeg har fått pengene deres. Så førte han Simeon ut til dem.
23. Og mannen førte dem inn i Josefs hus. Han ga dem vann, og de vasket føttene, og han ga fôr til eslene.
24. Så la de gavene til rette, mens de ventet på at Josef skulle komme hjem midt på dagen. For de hadde hørt at de skulle ete der.
25. Da Josef kom inn i huset, bar de inn til ham gaven som de hadde med seg, og de bøyde seg til jorden for ham.
26. Men han spurte dem om det gikk dem vel, og sa: Står det vel til med deres gamle far, som dere talte om? Er han ennå i live?
27. De svarte: Ja, det står vel til med din tjener, vår far. Han er ennå i live. Og de bøyde seg og kastet seg ned for ham.
28. Da han løftet blikket og så Benjamin, sin bror, sin mors sønn, sa han: Er dette deres yngste bror, som dere talte til meg om? Og han sa: Gud velsigne deg, min sønn!
29. Og Josef skyndte seg bort, for hjertet hans brant av kjærlighet mot broren, så han søkte et sted hvor han kunne gråte. Og han gikk inn på rommet sitt og gråt der.
30. Så vasket han ansiktet og kom ut. Han gjorde seg sterk og sa: Sett maten fram!
31. Så satte de fram særskilt for ham og særskilt for dem og særskilt for de egypterne som åt hos ham, hver for seg, for egypterne kan ikke ete sammen med hebreere, det er motbydelig for egypterne.
32. Mennene fikk sine plasser midt imot ham etter alderen, den førstefødte øverst og den yngste nederst. Da så de på hverandre og undret seg.
33. Så lot han bære til dem av maten på sitt eget bord, og Benjamin fikk fem ganger så mye som hver av de andre. Og de drakk seg glade med ham.