1. Jakob dro da sin vei videre, og Guds engler møtte ham.
2. Og Jakob sa, da han så dem: Dette er Guds leir! Og han kalte stedet Mahanajim*.
3. Så sendte Jakob bud foran seg til Esau, sin bror, i landet Se’ir, på Edoms mark.
4. Han bød dem og sa: Dere skal si til min herre Esau: Så sier din tjener Jakob: Jeg har oppholdt meg hos Laban og vært der helt til nå.
5. Jeg har fått okser, esler og småfe, treller og trellkvinner. Nå sender jeg bud til min herre for å fortelle dette, og for å finne nåde for dine øyne.
6. Sendebudene kom tilbake til Jakob og meldte: Vi kom til din bror, til Esau. Nå kommer han selv i møte med deg, og fire hundre mann med ham.
7. Da ble Jakob meget forferdet. Han delte folket som var med ham, og småfeet, storfeet og kamelene i to leirer.
8. For han sa: Om Esau kommer til den ene leiren og slår den, så kan den leiren som er igjen, få berge seg unna.
9. Og Jakob sa: Min far Abrahams Gud og min far Isaks Gud! Herre, du som sa til meg: Vend tilbake til ditt land og din slekt, og jeg vil gjøre vel imot deg!
10. Jeg er uverdig til all den miskunnhet og trofasthet som du har vist mot din tjener. For med staven min gikk jeg over Jordan her, og nå er jeg blitt til to leirer.
11. Jeg ber deg, fri meg fra min brors hånd, fra Esaus hånd! For jeg er redd for ham, at han skal komme og slå i hjel meg og mine, både mor og barn.
12. Du har jo selv sagt: Jeg vil gjøre vel imot deg! Jeg vil la ætten din bli som havets sand som ikke kan telles for mengde.
13. Han ble der den natten. Og så tok han ut av det som han eide en gave til Esau, sin bror:
14. To hundre geiter og tjue bukker, to hundre sauer og tjue værer,
15. tretti melkekameler med sine føll, førti kuer, ti okser, tjue eselhopper og ti esler.
16. Han ga dem i sine tjeneres hånd, hver flokk for seg, og han sa til tjenerne: Dra nå foran meg, og la det være god avstand mellom hver flokk!
17. Han bød den første og sa: Når Esau, min bror, møter deg og han spør deg: Hvem hører du til, og hvor skal du hen? Hvem eier disse dyrene som du driver foran deg?
18. da skal du si: Dette tilhører din tjener Jakob. Det er en gave han sender til min herre Esau, og snart kommer han selv etter.
19. Slik befalte han også den andre og den tredje og alle dem som drev fram flokkene. Han sa: På denne måten skal dere tale til Esau når dere møter ham.
20. Dere skal si: Se, også din tjener Jakob kommer etter oss. For han tenkte: Jeg vil forsone ham med den gaven som jeg sender foran meg. Og siden vil jeg selv møte ham ansikt til ansikt. Kanskje han da vil ta nådig imot meg?
21. Så dro de i forveien med gaven, men selv ble han denne natten i leiren.
22. Samme natt sto Jakob opp og tok sine to koner, de to trellkvinnene og sine elleve sønner, og gikk over vadestedet ved Jabbok.
23. Han tok og satte dem over elven, og førte også over alt det han eide.
24. Jakob ble så alene tilbake. Da kom det en mann og kjempet med ham helt til morgenen grydde.
25. Da mannen så at han ikke kunne overvinne ham, rørte han ved hofteskålen hans, og Jakobs hofteskål gikk av ledd mens han kjempet med ham.
26. Og han sa: Slipp meg, for morgenen gryr! Men Jakob sa: Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg.
27. Da sa han til ham: Hva er navnet ditt? Han svarte: Jakob.
28. Han sa: Du skal ikke lenger hete Jakob, men Israel*, for du har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet.
29. Da sa Jakob: Jeg ber deg, si meg ditt navn! Men han svarte: Hvorfor spør du om mitt navn? Og han velsignet ham der.
30. Jakob kalte stedet Pniel*, for, sa han, jeg har sett Gud ansikt til ansikt, og enda berget livet.
31. Og solen rant nettopp som han var kommet forbi Pnuel. Men han haltet på hoften sin.
32. Derfor er det så til denne dag, at Israels barn aldri eter spennesenen som er på hofteskålen, fordi han rørte ved Jakobs hofteskål på spennesenen.