1. Hele jorden hadde ett språk og samme ord.
2. Det skjedde, da de dro fram mot øst, at de fant en slette i landet Sinear, og de bosatte seg der.
3. De sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglstein og brenne dem godt! De brukte tegl til stein og jordbek istedenfor mørtel.
4. Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen. La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden.
5. Da steg Herren ned for å se byen og tårnet som menneskenes barn bygde.
6. Og Herren sa: Se, de er ett folk, og de har alle samme språk. Dette er det første de foretar seg. Nå vil ingen ting være umulig for dem, hva de så får i sinne å gjøre.
7. Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale.
8. Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen.
9. Derfor ble byen kalt Babel, for der forvirret Herren all jordens tungemål, og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.
10. Dette er Sems slektshistorie: Sem var hundre år gammel da han fikk sønnen Arpaksjad, to år etter vannflommen.
11. Etter at Sem hadde fått Arpaksjad, levde han fem hundre år, og fikk sønner og døtre.
12. Da Arpaksjad var trettifem år gammel, fikk han sønnen Sjelah.
13. Etter at Arpaksjad hadde fått Sjelah, levde han fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
14. Da Sjelah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.
15. Etter at Sjelah hadde fått Eber, levde han fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.
16. Da Eber var trettifire år gammel, fikk han sønnen Peleg.
17. Etter at Eber hadde fått Peleg, levde han fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.
18. Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re’u.
19. Etter at Peleg hadde fått Re’u, levde han to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.
20. Da Re’u var trettito år gammel, fikk han sønnen Serug.
21. Etter at Re’u hadde fått Serug, levde han to hundre og sju år og fikk sønner og døtre.
22. Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nakor.
23. Etter at Serug hadde fått Nakor, levde han to hundre år og fikk sønner og døtre.
24. Da Nakor var tjueni år gammel, fikk han sønnen Tarah.
25. Etter at Nakor hadde fått Tarah, levde han hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.
26. Da Tarah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nakor og Haran.
27. Dette er Tarahs slektshistorie: Tarah fikk sønnene Abram, Nakor og Haran. Haran fikk sønnen Lot.
28. Haran døde hos sin far Tarah, i sitt fedreland, i Ur i Kaldea*.
29. Abram og Nakor tok seg koner. Abrams kone hette Sarai, Nakors kone hette Milka og var en datter av Haran, far til Milka og Jiska.
30. Sarai var ufruktbar og hadde ingen barn.
31. Tarah tok med seg Abram, sin sønn, sin sønnesønn Lot, Harans sønn, og svigerdatteren Sarai, sin sønn Abrams kone, og de dro ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kana’ans land. Men da de kom så langt som til Karan*, bosatte de seg der.
32. Tarahs dager ble to hundre og fem år. Så døde Tarah i Karan.