Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42

Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Job 6 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

Krafta er borte, og venene sviktar

1. Då tok Job til ords og sa:

2. Gjev mitt mismod kunne vegastog all mi ulukke ¬leggjast på vekt!

3. For no er ho tyngre ¬enn havsens sand,difor talar eg så tankelaust.

4. Piler frå Den Allmektige ¬sit i min kropp,mi ånd syg i seg deira gift.Guds redsler fylkar seg ¬mot meg.

5. Skrik vel eit villesel ¬i grøne graset,rautar ein okse ¬når han har fôr?

6. Kven et det som smakar flauttfordi det ikkje er salta?Er det smak på stokkrose-saft?

7. Det byd meg imot ¬å røra ved slikt,det er som å eta utskjemd mat.

8. Å, om mi bøn vart høyrd,om Gud ville oppfylla mi von!

9. Gjev han sette seg føre ¬å knusa meg,lyfte si hand ¬og skar av min livstråd!

10. Då hadde eg likevel trøystog kunne hoppa av glede ¬i nådelaus pine.For eg har ikkje fornekta ¬orda åt Den Heilage.

11. Har eg kraft til å halda ut,har eg eit mål å sjå fram til,så eg kan venta med tolmod?

12. Er eg så sterk som stein,har eg ein kropp av bronse?

13. Nei, eg kan ikkje hjelpa ¬meg sjølv,og mi von om berging er ute.

14. Den som ikkje vil vera god ¬mot sin neste,har ikkje lenger age ¬for Den Allmektige.

15. Mine brør har svikta ¬som ein bekk,som eit elvefar ¬der vatnet er borte.

16. Vatnet kan grumsast til av is,og snø kan blanda seg i det.

17. Men i turketida stilnar elva,når varmen kjem, kverv ho.

18. Karavanar tek ein annan veg,dei kjem opp i øydemarka ¬og går til grunne.

19. Karavanar frå Tema ¬såg etter vatn,ferdafylgje frå Saba ¬vona òg på det.

20. Dei var fulle av tillit, ¬men vart til skammar;då dei kom fram, ¬vart dei vonbrotne.

21. Så er de for meg i dag;de ser det som skræmer, ¬og vert redde.

22. Har eg vel sagt: «Lat meg få!Gjev meg ei gåve av det de eig!

23. Berga meg frå fiendens grep,fria meg frå valdsmenns hand!»

24. Gjev meg rettleiing, ¬så skal eg teia,syn meg kvar eg har fare vilt!

25. Ærlege ord kan ikkje såra,men kva hjelper det vel ¬om de formanar?

26. Tenkjer de å refsa meg ¬for mine ord?Ein vonlaus mann ¬talar ut i veret.

27. Kastar de lodd ¬om foreldrelause born,eller kjøpslår de om ein ven?

28. Gjer no vel og sjå på meg!Trur de eg lyg dykk ¬midt opp i andletet?

29. Tenk dykk om ¬og gjer ingen urett!Ja, tenk dykk om, for eg har enno rett.

30. Er det då urett på mi tunge,har eg ikkje sans ¬for det som er vondt?