Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31

Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Ordtaka 27 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

Ein ven er trufast

1. Rosa deg ikkje ¬av morgondagen,for du veit ikkje ¬kva han ber i sitt fang.

2. Ein annan skal rosa deg, ¬ikkje du sjølv,ein framand, ¬ikkje dine eigne lipper.

3. Steinen er tung, ¬og sand veg mykje,men tyngre er det ¬å vera arg på ein dåre.

4. Harmen er ei gru ¬og vreiden ein flaum,men kven kan stå seg ¬mot avundsykje?

5. Betre er openberr refsingenn kjærleik ¬som ein held duld.

6. Ein ven er trufast ¬jamvel når han slår,men fiendens kyss ¬er svikefulle.

7. Den mette vrakar ¬den finaste honning,alt beiskt smakar søtt ¬for den svoltne.

8. Lik ein sporv som flyg ikring ¬langt ifrå reiret,er ein mann som flakkar om ¬borte frå heimen.

9. Olje og røykjelse ¬gleder hjarta,så òg ein vens kjærleikmeir enn gode råd.

10. Gjev ikkje slepp på din venog på venen åt far din;gå ikkje heim til bror din ¬den dagen du er i naud.Ein granne ¬som bur tett attmed,er betre enn ein bror ¬langt borte.

11. Ver klok, son min, ¬og gled mitt hjarta,så eg kan svara ¬dei som spottar meg.

12. Den kloke ser ulukka koma ¬og gøymer seg,dei godtrune går på og ¬må bøta.

13. Ta kleda frå den ¬som har borga for ein annan,ta pant hjå han ¬for framand kvinne.

14. Når nokon med høg røystvelsignar sin neste ¬tidleg om morgonen,er det å rekna ¬som ei forbanning.

15. Si-drop frå taket ¬ein regnversdagog trettekjær kvinne ¬liknar kvarandre.

16. Å stansa henne ¬er som å halda på vind,som å gripa olje ¬med høgre handa.

17. Jern sliper jern,og det eine mennesket ¬sliper det andre.

18. Den som steller fikentreet sitt, ¬får nyta frukta av det;den som vaktar herren sin, ¬vinn ære.

19. Som andletet speglar seg ¬i vatnet,kjenner eit menneske seg att ¬i eit anna.

20. Dødsrike og avgrunn ¬vert aldri mette,og menneskeaugo ¬får aldri nok.

21. Sølvet smeltar dei i digelenog gullet i smelteomnen,men mannen mælest ¬etter sitt gjetord.

22. Om du støyter ein dåre ¬i morterenog knuser han saman ¬med gryna,går dårskapen likevel ikkje ¬av han.

23. Merk deg vel ¬korleis sauene dine ser ut,og syt vel for buskapen din!

24. For rikdom varer ikkje evig,eit diadem går ikkje alltid ¬frå ætt til ætt.

25. Når graset er borte ¬og håa kjem til synes,og folk samlar ¬fjellgraset saman,

26. då har du lam ¬og kan få deg kledeog bukkar ¬til å kjøpa ein åker for;

27. du har geitemjølk nok ¬til mat for ditt hus,til livsopphald ¬for jentene dine.