Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31

Det Gamle Testamente

Det Nye Testamente

Ordtaka 29 Bibelen 1978-85 Nynorsk (N78NN)

Rettferdig styre

1. Ein mann ¬som får refsing ¬og endå er stridlyndt,han vert brått knust ¬og kan ikkje lækjast.

2. Når rettferdige får makta, ¬fegnast folket,når ein niding styrer, ¬sukkar folket.

3. Den som elskar visdom, ¬gleder far sin,den som held lag med skjøkjer, ¬øyder si eige.

4. Ein konge tryggjer sitt land ¬med rett,den som syg det ut, ¬legg det i øyde.

5. Ein mann som smeikjer ¬for nesten sin,set eit garn for føtene hans.

6. Ein vond manns synder ¬er ei felle for han,men den rettferdige ¬kan fegnast og gleda seg.

7. Den rettferdige veit ¬å hjelpa småkårsfolk i retten,men den gudlause ¬har ikkje vit på noko.

8. Spottarar øser opp heile byen,men vismenn får vreiden ¬til å stilna.

9. Når ein vis mann ¬har sak med ein dåre,vert det bråk og lått og inga ro.

10. Dei blodtyrste hatar ¬ein heidersmann,men dei ærlege tek seg av han.

11. Ein dåre gjev luft ¬for alt sitt sinne,men ein vismann held det att.

12. Ein hovding ¬som høyrer på lygn,får berre skarvar til tenarar.

13. Fattigmann og valdsmann ¬møtest,Herren gjev begge augneljos.

14. Når ein konge dømer ¬dei fattige rettferdig,står hans kongsstol støtt ¬for alltid.

15. Ris og refsing gjev visdom,men ein gut ¬som får gjera som han vil,fører skam over mor si.

16. Får nidingar makta, ¬aukar synda,men når dei fell, ¬vert dei rettvise glade.

17. Tukta son din, ¬så gjev han deg roog gjer deg glad i hugen.

18. Utan openberring ¬fer folket vilt,lukkeleg er den som held lova.

19. Ein træl lèt seg ikkje ¬tukta med ord,han skjønar dei nok, ¬men lyder dei ikkje.

20. Ser du ein mann ¬som er snar når han talar– det er større von ¬for dåren enn for han.

21. Når ein skjemmer bort trælen ¬frå ungdomen av,vert han strid og ulydig til sist.

22. Snarsint mann ¬valdar strid og trette,den brålyndte ¬gjer mykje vondt.

23. Hovmod fører menneske ¬til fall,men den audmjuke vinn ære.

24. Den som deler med tjuvar, ¬hatar sitt liv,han høyrer forbanninga, ¬men seier ikkje frå.

25. Den som reddast menneske, ¬set feller for seg sjølv,men den som lit på Herren, ¬er trygg.

26. Mange vil vinna velvilje ¬hjå ein hovding,men frå Herren ¬får mannen sin rett.

27. Dei rettvise styggjest ¬ved den som gjer urett,ein styggedom ¬for dei gudlauseer den som lever rett.