1. På den tiden, sier Herren, skal de ta Judas kongers ben og dets høvdingers ben og prestenes ben og profetenes ben og Jerusalems innbyggeres ben ut av gravene.
2. Og de skal bre dem ut for solen og månen og hele himmelens hær, som de elsket og dyrket, og som de fulgte og ba om råd og tilba. De skal ikke samles og ikke begraves. Til gjødsel utover marken skal de bli.
3. Og de skal velge døden fremfor livet, alle de som blir igjen av denne onde ætten, på alle de steder som jeg driver dem bort til, sier Herren, hærskarenes Gud.
4. Du skal si til dem: Så sier Herren: Hvis noen faller, står de da ikke opp igjen? Går noen bort, vender de da ikke tilbake igjen?
5. Hvorfor er folket her i Jerusalem falt fra med et evig frafall? De holder fast ved sitt svik og vil ikke vende tilbake.
6. Jeg lyttet og hørte etter. Det som ikke er rett, det taler de. Det er ingen som angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort! Alle sammen stormer fram som en hest styrter av sted i krigen.
7. Selv storken under himmelen kjenner sine tider, og turtelduen og svalen og tranen passer tiden når de skal komme. Men mitt folk kjenner ikke Herrens lov.
8. Hvordan kan dere si: Vi er vise, og Herrens lov har vi hos oss? Sannelig, se, til løgn har de skriftlærdes løgnpenn gjort den.
9. De vise blir til skamme, de blir forferdet, og ulykken rammer dem. Se, Herrens ord har de forkastet. Hvor skulle de da ha visdom fra?
10. Derfor vil jeg gi deres hustruer til andre, deres marker til nye eiermenn. For både små og store søker alle sammen urettferdig vinning. Både profeter og prester farer med løgn,
11. og de leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred.
12. De skal bli til skamme, for avskyelige ting har de gjort. De skammer seg ikke, og vet ikke hva det er å rødme av skam. Derfor skal de falle blant dem som faller. På den tiden de blir hjemsøkt, skal de snuble, sier Herren.
13. Jeg vil høste dem inn, sier Herren. Det er ingen druer på vintreet og ingen fikener på fikentreet, og bladene er visne. Og jeg vil overgi dem til folk som kommer mot dem.
14. Hvorfor sitter vi stille? Samle dere og la oss gå inn i de befestede byene og gå til grunne der! For Herren vår Gud vil la oss gå til grunne og gi oss beskt vann å drikke fordi vi har syndet mot Herren.
15. Vi venter på fred, og det kommer intet godt, på legedoms tid, og se, det kommer forferdelse.
16. Helt fra Dan kan vi høre lyden av hans fnysende hester. Når hans hingster vrinsker, skjelver hele landet. De kommer og fortærer landet og alt som er i det, byen og dem som bor i den.
17. For se, jeg sender ormer iblant dere, basilisker som ingen besvergelse hjelper mot, og de skal bite dere, sier Herren.
18. Å, måtte jeg få lindring i min sorg! Mitt hjerte er sykt i meg.
19. Se, mitt folks skrik lyder fra et land langt borte: Er Herren da ikke i Sion? Eller er hennes konge ikke der? - Hvorfor har de vakt min harme med sine utskårne bilder, med fremmede lands falske guder?
20. Innhøstingen er forbi, sommeren er til ende, men vi er ikke frelst.
21. Jeg er knust fordi mitt folk er knust. Jeg går i sørgeklær, forferdelse har grepet meg.
22. Er det da ingen balsam i Gilead? Eller er det ingen lege der? Hvorfor er det ikke noen helbredelse for mitt folks datter?