1. Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremia om hedningefolkene.
2. Om Egypt. Om egypterkongen farao Nekos hær, som sto ved elven Eufrat, ved Karkemis, og som Babels konge Nebukadnesar slo i Judas konge Jojakims, Josjias sønns fjerde år:
3. Sett skjoldene i stand, de små og de store, og rykk fram til striden!
4. Spenn hestene for! Stig til hest, ryttere! Still dere opp med hjelmer på! Gjør spydene blanke, ta brynjene på!
5. Hvorfor ser jeg dem trekke seg redde tilbake? Deres kjemper blir slått og tar flukten uten å se seg tilbake. Redsel rår på alle kanter, sier Herren.
6. Den som er lett på foten, skal ikke klare å rømme, og kjempen skal ikke slippe unna. Mot nord, ved bredden av elven Eufrat, snubler de og faller.
7. Hvem er det som stiger lik Nilen, som elver med brusende vann?
8. Egypt stiger opp som Nilen, som elver med brusende vann. Det sier: Jeg vil stige opp og dekke landene, jeg vil ødelegge byer og dem som bor i dem.
9. Far fram, hester! Ras av sted, vogner! Kjempene skal rykke ut, etiopiere og libyere som fører skjold, og menn fra Lydia, som bærer og spenner buen.
10. Men den dagen er en hevnens dag for Herren Herren, hærskarenes Gud, en dag til hevn over hans fiender. Sverdet skal fortære og bli mett og drukkent av deres blod. For en offerslakting holder Herren Herren, hærskarenes Gud, i landet i nord ved elven Eufrat.
11. Dra opp til Gilead og hent balsam, du unge jomfru Egypt! Til ingen nytte bruker du mange slags legemidler, det finnes ikke legedom for deg.
12. Folkeslag hører om din skam, og ditt skrik fyller jorden. For den ene stridsmannen snubler over den andre, de faller begge to.
13. Dette er det ordet Herren talte til profeten Jeremia om at Babels konge skulle komme og slå landet Egypt:
14. Kunngjør det i Egypt, la det høres i Migdol og la det høres i Memfis og i Tahpanhes! Si: Still deg fram og gjør deg ferdig! For sverdet har fortært alt rundt omkring deg.
15. Hvorfor er din sterke* styrtet til jorden? Han holdt ikke stand, for Herren støtte ham ned.
16. Han får mange til å snuble. Ja, den ene faller over den andre, og de sier: Opp! La oss vende tilbake til vårt folk og vårt fedreland, bort fra det herjende sverdet!
17. De skal kalle farao, kongen i Egypt: Den store larmen, som lar den fastsatte tid gå forbi.
18. Så sant jeg lever, sier Kongen, han som heter Herren, hærskarenes Gud: Som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet er han som kommer.
19. Rust deg ut til å gå i landflyktighet, du datter som bor i Egypt! For Memfis skal bli til en ørken og bli ødelagt, så ingen bor der.
20. En vakker kvige er Egypt - kleggen fra nord kommer, den kommer.
21. Også de leide krigsmenn som de har med seg, de som er lik gjøkalver, også de vender om og flykter alle sammen. De holder ikke stand, for deres ulykkesdag er kommet over dem, straffens tid.
22. Lyden av Egypt er lik lyden av en slange som hveser. Med en hær drar de fram, og med økser kommer de mot henne som hogstmenn.
23. De hogger ned hennes skog, sier Herren. For den er ugjennomtrengelig. De er flere enn gresshoppene, det er ikke tall på dem.
24. Egypts datter blir til skamme, hun blir gitt i hendene på folket fra nord.
25. Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, sier: Se, jeg hjemsøker Amon fra No og farao og Egypt og dets guder og dets konger, både farao og dem som setter sin lit til ham,
26. og jeg overgir dem til dem som står dem etter livet, til Babels konge Nebukadnesar og hans tjenere. Men deretter skal landet bli bebodd som i gamle dager, sier Herren.
27. Men frykt ikke, du min tjener Jakob! Vær ikke redd, Israel! For se, jeg frelser deg fra det fjerne landet og din ætt fra landet hvor de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake og ha ro og være trygg, og ingen skal forferde ham.
28. Frykt ikke, min tjener Jakob! sier Herren. For jeg er med deg. Jeg vil gjøre ende på alle de folkene som jeg har drevet deg bort til, men deg vil jeg ikke gjøre ende på. Jeg vil tukte deg med måte, men helt ustraffet vil jeg ikke la deg være. #10:24. Nah 1:3.