1. Ve de hyrdene som ødelegger og sprer den hjorden jeg vokter, sier Herren.
2. Derfor sier Herren, Israels Gud, om de hyrdene som røkter mitt folk: Dere har spredt mine får og jagd dem bort og ikke sett etter dem. Se, jeg hjemsøker dere for deres onde gjerninger, sier Herren.
3. Jeg vil selv samle resten av mine får fra alle de landene jeg har drevet dem bort til, og jeg vil føre dem tilbake til deres egne beitemarker. Der skal de være fruktbare og bli mange.
4. Jeg vil sette hyrder over dem, og de skal røkte dem. De skal ikke frykte mer og ikke bli skremt, og ingen av dem skal savnes, sier Herren.
5. Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la det stå fram for David en rettferdig spire. Han skal regjere som konge og gå fram med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet.
6. I hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt. Dette er det navnet som han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet.
7. Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da en ikke mer skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt!
8. - men: Så sant Herren lever, som førte Israels hus og ætt og lot dem komme fra et land i nord og fra alle de landene jeg hadde drevet dem bort til! Og de skal bo i landet sitt.
9. Om profetene: Mitt hjerte er knust i mitt indre, alle mine ben skjelver. Jeg er som en drukken mann, en mann som vinen har overveldet, for Herrens skyld og for hans hellige ords skyld.
10. For landet er fullt av ekteskapsbrytere. På grunn av forbannelsen visner landet, for dens skyld er beitemarkene i ørkenen avsvidd. Deres løp er ondt, og deres styrke er urett.
11. Både profet og prest er gudløse. Endog i mitt hus har jeg funnet deres ondskap, sier Herren.
12. Derfor skal deres vei bli som glatte steder i mørket. De skal støtes over ende og falle der. For jeg lar ulykke komme over dem i det året når de blir hjemsøkt, sier Herren.
13. Hos Samarias profeter har jeg sett dårskap. De profeterte ved Ba’al og førte mitt folk Israel vill.
14. Men også hos Jerusalems profeter har jeg sett grufulle ting. De bryter ekteskapet og farer med løgn. Og de styrker de ondes hender, så ingen av dem vender om fra sin ondskap. De er alle sammen blitt for meg som Sodoma, og dets innbyggere som Gomorra.
15. Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, om profetene: Se, jeg gir dem malurt å ete og beskt vann å drikke. For fra profetene i Jerusalem har gudløshet gått ut over hele landet.
16. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på disse profetenes ord når de profeterer for dere! De fyller dere med tomme innbilninger. De bærer fram sitt eget hjertes syner, ikke ord fra Herrens munn.
17. Igjen og igjen sier de til dem som forakter meg: Herren har sagt: Dere skal ha fred! Og til hver den som følger sitt harde hjerte, sier de: Det skal ikke komme ulykke over dere.
18. Men hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, slik at han så og hørte hans ord? Hvem har gitt akt på mitt ord og hørt det?
19. Se, Herrens storm, hans vrede farer ut, en virvlende stormvind. Den virvler over hodet på de ugudelige.
20. Herrens vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullbyrdet sitt hjertes tanker. I de siste dager skal dere forstå det helt.
21. Jeg har ikke sendt profetene, likevel løp de. Jeg har ikke talt til dem, likevel profeterte de.
22. Hadde de stått i mitt fortrolige råd, ville de la mitt folk høre mine ord og føre dem tilbake fra deres onde vei og fra deres onde gjerninger.
23. Er jeg en Gud bare nær ved, sier Herren, og ikke en Gud langt borte?
24. Eller kan noen gjemme seg på hemmelige steder så jeg ikke kan se ham? sier Herren. Fyller jeg ikke himmelen og jorden? sier Herren.
25. Jeg har hørt hva de har sagt, de profetene som profeterer løgn i mitt navn og sier: Jeg har drømt! Jeg har drømt!
26. Hvor lenge skal dette fortsette i hjertet til disse løgnprofetene som bærer fram sitt eget hjertes svik?
27. Tenker de på å få mitt folk til å glemme mitt navn ved de drømmene som de forteller hverandre, slik som deres fedre glemte mitt navn for Ba’als skyld?
28. Den profet som har en drøm, han får fortelle en drøm. Men den som har mitt ord, la ham trofast tale mitt ord! Hva har halmen å gjøre med kornet? sier Herren.
29. Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, lik en hammer som knuser berg?
30. Se, derfor kommer jeg over de profetene som stjeler mine ord fra hverandre, sier Herren.
31. Se, jeg kommer over de profetene som bruker sin tunge og sier: Så sier Herren!
32. Se, jeg kommer over dem som bærer fram løgndrømmer, sier Herren, som forteller dem og fører mitt folk vill ved sine løgner og ved sitt skryt. Jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling, og de gjør ikke dette folket noe gagn, sier Herren.
33. Og når dette folket eller en profet eller en prest spør deg: Hva er «Herrens byrde»? - da skal du si til dem hva byrden* er - og jeg vil kaste dere bort, sier Herren.
34. Den profeten og den presten og den av folket som sier: “Herrens byrde”, - den mannen og hans hus vil jeg hjemsøke.
35. Slik skal dere si hver til sin neste og hver til sin bror: Hva har Herren svart? Hva har Herren talt?
36. Men «Herrens byrde» skal dere ikke nevne mer. For hver manns eget ord skal være hans byrde, fordi dere har forvansket den levende Guds, Herrens, hærskarenes Guds, vår Guds ord.
37. Slik skal du si til profeten: Hva har Herren svart deg? Hva har Herren talt?
38. Men dersom dere sier «Herrens byrde», da sier Herren så: Fordi dere bruker dette ordet «Herrens byrde», enda jeg sendte bud og sa: Dere skal ikke si «Herrens byrde»,
39. se, derfor vil jeg helt glemme dere og kaste dere og den byen jeg ga dere og deres fedre, bort fra mitt åsyn.
40. Og jeg vil legge på dere en evig skam og en evig vanære, som aldri skal bli glemt. #20:11.