1. Herre, når jeg tretter med deg, har du alltid rett! Likevel må jeg gå i rette med deg: Hvorfor går det de ugudelige vel? Hvorfor har alle de troløse ingen sorger?
2. Du har plantet dem, og de har slått rot. De vokser opp og bærer frukt. Du er nær i deres munn, men langt borte fra deres hjerte.
3. Men du, Herre, du kjenner meg. Du ser meg og prøver mitt hjertelag mot deg. - Ta dem bort som sauer til å slaktes, og innvi dem til en drapsdag!
4. Hvor lenge skal landet visne og alle markens vekster tørke bort? På grunn av innbyggernes ondskap, er dyr og fugler revet bort. Og de sier: Han ser ikke hvordan det vil gå oss til slutt!
5. Når du løper sammen med fotgjengere, og de gjør deg trett, hvordan vil du da løpe om kapp med hester? Du kjenner deg nok trygg i et fredelig land, men hva vil du gjøre i krattskogen ved Jordan?
6. For selv dine brødre og din fars hus - selv de er troløse mot deg. Selv de roper etter deg av full hals. Tro dem ikke når de taler fagre ord til deg!
7. Jeg har forlatt mitt hus og forkastet min arv. Jeg har gitt min sjels elskede i hennes fienders hånd.
8. Min arv er blitt mot meg som en løve i skogen, den har hevet sin røst mot meg. Derfor hater jeg den.
9. Er min arv en spraglet rovfugl? Det er jo rovfugler rundt omkring den! - Gå av sted og samle alle markens dyr, la dem komme hit og ete!
10. Gjetere* i mengdevis ødelegger min vingård. De tråkker ned min arvedel. De gjør min herlige arvedel til en øde ørken.
11. De gjør den til en ødemark. Sørgende og øde ligger den omkring meg. Ødelagt er hele landet, men det er ingen som legger seg det på hjertet.
12. Over alle snaue høyder i ørkenen kommer ødeleggere. For Herren har et sverd som fortærer fra den ene enden av landet til den andre. Det finnes ikke fred for noen.
13. De sår hvete, men høster torner. De tretter seg ut, men har ikke gagn av det. På grunn av Herrens brennende vrede skal de bare ha skam av det de høster.
14. Så sier Herren om alle de onde naboene, som forgriper seg på den arven han har gitt sitt folk Israel til eie: Se, jeg rykker dem opp av deres land, Judas hus vil jeg rykke opp midt iblant dem.
15. Men når jeg har rykket dem opp, da vil jeg igjen forbarme meg over dem og la dem vende tilbake, hver til sin arv og hver til sitt land.
16. Dersom de da lærer mitt folks veier, lærer å sverge ved mitt navn: Så sant Herren lever! - likesom de har lært mitt folk å sverge ved Ba’al, da skal de bli bygd opp igjen midt iblant mitt folk.
17. Men vil de ikke høre, da vil jeg rykke det folket opp og tilintetgjøre det, sier Herren.