1. Presten Pasjhur, Immers sønn, som var øverste tilsynsmann i Herrens hus, hørte Jeremia tale disse ordene.
2. Og Pasjhur slo profeten Jeremia og satte ham i stokken i den øvre Benjamins-porten i Herrens hus.
3. Dagen etter slapp Pasjhur Jeremia løs fra fengselet. Da sa Jeremia til ham: Herren har ikke kalt deg Pasjhur, men han har gitt deg navnet Magor Missabib*.
4. For så sier Herren: Se, jeg gjør deg til en redsel for deg selv og for alle dine venner. De skal falle for sine fienders sverd, og dine øyne skal se det. Hele Juda vil jeg gi i Babels konges hånd, og han skal føre dem til Babel som fanger og slå dem med sverd.
5. Jeg vil gi alt godset i denne byen og all dens eiendom og alle dens kostbarheter og alle Judas kongers skatter i fiendenes hånd. De skal røve dem og ta dem og føre dem til Babel.
6. Og du, Pasjhur, og alle som bor i ditt hus, dere skal vandre bort i fangenskap. Til Babel skal du komme, der skal du dø, og der skal du bli begravet - du og alle dine venner, som du har spådd løgn for.
7. Herre! Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale. Du ble for sterk for meg og fikk overhånd. Jeg er blitt til latter hele dagen, hver mann spotter meg.
8. For så ofte jeg taler, må jeg skrike! Jeg må rope om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er blitt meg til hån og til spott hele dagen.
9. Jeg tenkte: Jeg vil ikke lenger huske ham og ikke tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt hjerte som en brennende ild, innestengt i mine ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg maktet det ikke.
10. For jeg hørte mange baktale meg - redsel fra alle kanter. De sa: Meld ham! Vi vil melde ham! Alle de menn som jeg levde i fred med, lurte på om jeg skulle falle. De sa: Kanskje han lar seg lokke, så vi kan få ham i vår makt og ta hevn over ham.
11. Men Herren er med meg som en veldig kjempe. Derfor skal mine forfølgere snuble og ikke få overtaket. De skal få stor skam fordi de ikke for fram med visdom - en evig vanære, som aldri blir glemt.
12. Herre, hærskarenes Gud, du som prøver den rettferdige, og som ser nyrer og hjerte, la meg se din hevn over dem, for jeg har lagt min sak fram for deg.
13. Syng for Herren, lov Herren! For han har fridd den fattige sjel ut av ugjerningsmenns hånd.
14. Forbannet være den dagen jeg ble født! Den dagen min mor fødte meg, la den ikke være velsignet!
15. Forbannet være den mannen som kom til min far med den meldingen: Du har fått en sønn! - det var en stor glede for ham.
16. La det gå med den mannen som med de byene Herren ødela uten skånsel. La ham høre skrik om morgenen og krigsrop ved middagstid,
17. fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor ble min grav, og hennes liv fruktsommelig til evig tid.
18. Hvorfor kom jeg da ut av min mors liv for å se plage og sorg og ende mine dager i skam? #Job 3:20.