1. Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Herren:
2. Hør denne paktens ord og tal til Judas menn og til Jerusalems innbyggere!
3. Du skal si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Forbannet være den mann som ikke hører denne paktens ord,
4. den som jeg bød deres fedre å holde den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, av jernovnen, da jeg sa: Hør på min røst og gjør disse ting i ett og alt slik som jeg byr dere. Så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
5. Så kan jeg holde det løftet jeg ga deres fedre med en ed, at jeg ville gi dem et land som flyter med melk og honning, slik som en kan se det på denne dag. Og jeg svarte: Amen, Herre!
6. Og Herren sa til meg: Rop ut alle disse ordene i Judas byer og på Jerusalems gater og si: Hør denne paktens ord og gjør etter dem!
7. For jeg vitnet for deres fedre den dagen jeg førte dem ut fra landet Egypt, og helt til denne dag, tidlig og sent, og sa: Hør på min røst!
8. Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. De fulgte hver sitt onde, harde hjerte. Så lot jeg komme over dem alle denne paktens ord, som jeg hadde befalt dem å holde, men som de ikke hadde holdt.
9. Og Herren sa til meg: Det er avslørt en sammensvergelse blant Judas menn og blant Jerusalems innbyggere.
10. De har vendt tilbake til sine forfedres misgjerninger, de som ikke ville høre mitt ord, og de har fulgt andre guder og dyrket dem. Israels hus og Judas hus har brutt den pakten jeg sluttet med deres fedre.
11. Derfor sier Herren: Se, jeg fører en ulykke over dem, som de ikke kan komme unna. Og når de roper til meg, vil jeg ikke høre på dem.
12. Og byene i Juda og Jerusalems innbyggere skal gå av sted og rope til de gudene som de brenner røkelse for. Men de kan ikke frelse dem når ulykken kommer.
13. Så mange som dine byer er, så mange er dine guder, Juda! Og så mange som Jerusalems gater er, så mange altere har dere reist for den skammelige avguden, alter til å brenne røkelse på for Ba’al.
14. Du skal ikke be for dette folket og ikke løfte opp klagerop og bønn for dem. For jeg hører ikke når de roper til meg i sin nød.
15. Hva har min elskede å gjøre i mitt hus, hun som har gjort så mange skammelige gjerninger? Kan det hellige offerkjøttet ta bort det onde fra deg, slik at du kunne juble?
16. Herren kalte deg et grønt oljetre, prydet med fager frukt. Men til lyden av en mektig storm vil han tenne ild på det, så greinene blir ødelagt.
17. Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har forkynt ulykke over deg på grunn av den ondskap som Israels hus og Judas hus har gjort mot seg selv, da de vakte min harme ved å brenne røkelse for Ba’al.
18. Herren lot meg få vite det, og jeg vet det. For du lot meg se deres gjerninger.
19. Jeg var som et ydmykt lam som føres bort for å slaktes. Jeg visste ikke at de hadde tenkt ut onde råd mot meg og sagt: La oss ødelegge treet med dets frukt og utrydde ham av de levendes land, så ingen lenger kommer hans navn i hu!
20. Men Herren, hærskarenes Gud, er en rettferdig dommer, han prøver nyrer og hjerte. Jeg skal se din hevn over dem. For jeg har lagt min sak fram for deg.
21. Derfor sier Herren så om Anatots menn, som står deg etter livet og sier: Du skal ikke profetere i Herrens navn, for da skal du dø for vår hånd,
22. - derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg vil hjemsøke dem. Deres unge menn skal dø ved sverd, deres sønner og døtre skal dø av sult,
23. og de skal ikke ha noen igjen av dem. For jeg fører ulykke over Anatots menn i det året de blir hjemsøkt.