1. Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto for mitt åsyn, skulle min sjel likevel ikke vende seg til dette folket. Driv dem bort fra mitt åsyn, la dem fare!
2. Og når de sier til deg: Hvor skal vi gå hen? - da skal du svare dem: Så sier Herren: Den som hører døden til, til døden! Den som hører sverdet til, til sverdet! Den som hører hungeren til, til hungeren! Den som hører fangenskapet til, til fangenskapet!
3. Jeg vil hjemsøke dem med fire forskjellige ting, sier Herren: Sverdet til å drepe dem, hundene til å slepe dem bort, himmelens fugler og jordens dyr til å ete og ødelegge dem.
4. Jeg vil gjøre dem til skremsel for alle jordens riker på grunn av det som Judas konge Manasse, Hiskias sønn, gjorde i Jerusalem.
5. For hvem vil ynkes over deg, Jerusalem? Hvem vil ha medlidenhet med deg, og hvem vil komme til deg og spørre om det går deg vel?
6. Du har forlatt meg, sier Herren. Du gikk bort fra meg. Så rekker jeg da min hånd ut mot deg og ødelegger deg. Jeg er trett av å vise medynk.
7. Jeg kaster dem med kasteskovl ut gjennom landets porter. Jeg gjør mitt folk barnløst. Jeg ødelegger det, fordi det ikke vendte om fra sine veier.
8. Deres enker blir mer tallrike enn havets sand. Over mødrene til deres unge menn lar jeg en ødelegger komme ved høylys dag. Jeg lar angst og forferdelse falle brått over dem.
9. Selv den mor som har født sju sønner, sykner bort og trekker sitt siste sukk. Hennes sol går ned mens det ennå er dag. Hun blir til spott og skam. Og resten av dem vil jeg overgi til deres fienders sverd, sier Herren.
10. Ve meg, min mor, at du fødte meg - meg som alle i landet strider mot og tretter med! Jeg har ikke lånt dem noe, og de har ikke lånt meg noe, og enda forbanner hver mann meg!
11. Herren sa: For visst vil jeg fri deg ut, så det går deg vel! For visst vil jeg la dine fiender bønnfalle deg i ulykkens og nødens tid.
12. Kan vel jern brytes, jern fra Norden, og kobber?
13. Ditt gods og dine skatter vil jeg overgi til plyndring - uten betaling, på grunn av alle de synder du har gjort i hele ditt land.
14. Så vil jeg la deg trelle for dine fiender i et land som du ikke kjenner. For en ild er opptent i min vrede, mot dere skal den brenne.
15. Du vet det, Herre! Kom meg i hu og se til meg og la meg få hevn over dem som forfølger meg! Rykk meg ikke bort mens du er langmodig mot dem! Tenk på at jeg blir hånet for din skyld!
16. Jeg fant dine ord, og jeg åt dem. Og dine ord var til fryd for meg og til glede for mitt hjerte. For jeg er kalt ved ditt navn, Herre, hærskarenes Gud!
17. Jeg har ikke sittet i de lystiges lag og jublet. Grepet av din hånd har jeg sittet ensom, for du fylte meg med harme.
18. Hvorfor er min smerte evig, og mitt sår ulegelig? Det vil ikke la seg lege. Du er jo blitt for meg som en sviktende bekk, som vann en ikke kan stole på.
19. Derfor sier Herren: Hvis du vender om, så vil jeg la deg komme tilbake og stå for mitt åsyn. Hvis du skiller det edle ut fra det uedle, skal du være som min munn. De skal igjen vende om til deg, men du skal ikke vende om til dem.
20. Jeg vil gjøre deg til en fast kobbermur mot dette folket. De skal stride mot deg, men ikke få overhånd over deg. For jeg er med deg og vil frelse deg og redde deg, sier Herren.
21. Jeg vil redde deg av de ondes hånd, og jeg vil løse deg ut av voldsmenns grep.