1. Så sa Herren til meg: Gå og kjøp deg et belte av lin og legg det om hoftene. Men la det ikke komme i vann!
2. Og jeg kjøpte beltet etter Herrens ord og la det om hoftene.
3. Og Herrens ord kom til meg annen gang, og det lød så:
4. Ta det beltet du kjøpte, det som du har om hoftene, og stå opp, gå til Eufrat og gjem det der i en bergkløft!
5. Og jeg gikk og skjulte det ved Eufrat, som Herren hadde befalt meg.
6. Lang tid etter sa Herren til meg: Stå opp, gå til Eufrat og hent det beltet som jeg befalte deg å gjemme der.
7. Jeg gikk til Eufrat og gravde opp beltet og tok det med fra det stedet hvor jeg hadde gjemt det. Og se, beltet var ødelagt, det dugde ikke til noe.
8. Da kom Herrens ord til meg:
9. Så sier Herren: Slik vil jeg gjøre ende på Judas og Jerusalems store overmot.
10. Dette onde folket, som ikke vil høre på mine ord, som følger sitt harde hjerte og går etter andre guder for å dyrke og tilbe dem, det skal bli lik dette beltet som ikke duger til noe!
11. For likesom beltet fester seg til en manns hofter, slik festet jeg hele Israels hus og hele Judas hus til meg, sier Herren, for at det skulle være mitt folk og være til ære og pris og pryd for meg. Men de hørte ikke.
12. Du skal tale dette ordet til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver vinkrukke blir fylt med vin. Og de skal si til deg: Vet vi da ikke at hver vinkrukke blir fylt med vin?
13. Da skal du si til dem: Så sier Herren: Se, jeg fyller alle dette landets innbyggere så de blir drukne, både kongene som sitter på Davids trone, og prestene og profetene og alle Jerusalems innbyggere.
14. Og jeg vil knuse dem, den ene mot den andre, alle sammen, fedrene og barna, sier Herren. Jeg vil ikke skåne og ikke spare og ikke forbarme meg, så jeg lar være å ødelegge dem.
15. Hør og gi akt, vær ikke overmodige! For Herren taler.
16. Gi Herren deres Gud ære før han lar det bli mørkt, og før deres føtter snubler på de mørke fjellene! Dere venter på lys, og han gjør det til dødsskygge, han lar det bli belgmørke!
17. Men vil dere ikke høre på dette, da skal min sjel gråte i det skjulte over slikt overmot. Jeg skal gråte så bitre tårer renner fra mitt øye, fordi Herrens hjord blir ført bort i fangenskap.
18. Si til kongen og til kongens mor*: Sett dere ned i det lave! For den prektige kronen er falt av hodet på dere.
19. Byene i Sydlandet er lukket, og det er ingen som lukker opp. Hele Juda er bortført, det er bortført til siste mann.
20. Løft øynene og se dem som kommer fra Norden! Hvor er nå den hjorden som var gitt deg, de fine sauene dine?
21. Hva vil du si når han setter dine fortrolige venner til høvdinger over deg, dem som du selv har lært opp til det? Skulle ikke veer gripe deg, som en fødende kvinne?
22. Da vil du si i ditt hjerte: Hvorfor har dette hendt meg? - For dine mange misgjerningers skyld er kanten på din kjole løftet opp, dine hæler blottet med vold.
23. Kan en etiopier skifte hud, eller en leopard sine flekker? Da kan også dere gjøre godt, dere som er vant til å gjøre ondt.
24. Så vil jeg da spre dem som strå, som farer av sted for ørkenens vind.
25. Dette er din lodd, din tilmålte del fra meg, sier Herren, fordi du har glemt meg og satt din lit til løgn.
26. Så vil da også jeg løfte kanten av din kjole opp over ditt ansikt, så din skam blir synlig.
27. Din utroskap og din vrinsking, ditt vellystige hor på haugene ute på marken, ja, dine styggedommer har jeg sett. Ve deg, Jerusalem! Hvor lenge vil det ikke ennå vare før du blir ren!