1. Dette er det ordet som kom til Jeremia om hele Judas folk. Det kom i Judas konge Jojakims, Josjias sønns fjerde år, det er Babels konge Nebukadnesars første år.
2. Og profeten Jeremia talte dette ordet til hele Judas folk og til alle Jerusalems innbyggere:
3. Fra Judas konge Josjia, Amons sønns trettende år og like til denne dag, nå i tjuetre år, er Herrens ord kommet til meg. Jeg har talt til dere tidlig og sent, men dere hørte ikke.
4. Herren sendte til dere alle sine tjenere, profetene, tidlig og sent. Men dere hørte ikke, og dere vendte ikke øret til for å høre.
5. Han sa: Vend om, hver fra sin onde vei, og fra deres onde gjerninger! Så skal dere få bo i det landet Herren ga dere og deres fedre, fra evighet og til evighet.
6. Følg ikke andre guder, så dere dyrker dem og tilber dem! Vekk ikke min harme ved deres egne henders verk, så jeg ikke skal gjøre dere noe ondt!
7. Men dere hørte ikke på meg, sier Herren. Dere vakte min harme ved deres egne henders verk, til ulykke for dere selv.
8. Derfor sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere ikke har hørt på mine ord,
9. se, så sender jeg bud og henter alle Nordens folkeslag, sier Herren. Jeg sender bud til Babels konge Nebukadnesar, min tjener, og jeg lar dem komme over dette landet og over dets innbyggere og over alle folkeslagene her omkring. Jeg slår dem med bann og gjør dem til en forferdelse og til en spott, og deres land gjør jeg til evige ørkener.
10. Jeg lar fryds røst og gledes røst, brudgoms røst og bruds røst, lyd av kvern og lys av lampe bli borte hos dem.
11. Hele dette landet skal bli til en ørken, til en ødemark, og disse folkeslagene skal tjene Babels konge i sytti år.
12. Men når sytti år er til ende, vil jeg hjemsøke kongen i Babel og folket der, sier Herren, på grunn av deres misgjerninger. Og kaldeernes land vil jeg gjøre øde for evig.
13. Alt det jeg har talt om dette landet, lar jeg komme over det - alt det som er skrevet i denne boken, det som Jeremia har profetert om alle folkeslagene.
14. For mange folkeslag og store konger skal gjøre også dem til treller. Jeg vil gjengjelde dem etter deres gjerning og etter deres henders verk.
15. For så sa Herren, Israels Gud, til meg: Ta av min hånd dette begeret fylt med min vredes vin, og gi alle de folkene jeg sender deg til, å drikke av det.
16. De skal drikke og rave og te seg som gale på grunn av det sverdet jeg sender blant dem.
17. Jeg tok da begeret av Herrens hånd, og jeg lot alle de folkene som Herren hadde sendt meg til, drikke av det:
18. Jerusalem og byene i Juda og dets konger og dets høvdinger, for å gjøre dem til en ørken, til en ødemark, til en spott og til en forbannelse, slik som det er på denne dag,
19. farao, kongen i Egypt, og hans tjenere og hans høvdinger og hele hans folk
20. og alle hans fremmede undersåtter og alle kongene i landet Us og alle kongene i filistrenes land, i Asjkelon og Gasa og Ekron og det som er tilbake av Asjdod,
21. og Edom og Moab og Ammons barn
22. og alle Tyrus’ konger og alle Sidons konger og kongene over kystlandet på den andre siden av havet,
23. og Dedan og Tema og Bus og alle med rundklipt hår
24. og alle Arabias konger og alle kongene over de fremmede folk som bor i ørkenen,
25. og alle Simris konger og alle Elams konger og alle Medias konger
26. og alle Nordens konger, nær og fjern, den ene med den andre, og alle verdens riker utover hele jorden. Etter alle disse skal også Sjesaks konge drikke av det.
27. Og du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Drikk og bli drukne og spy og fall og reis dere ikke mer på grunn av det sverdet jeg sender blant dere.
28. Men dersom de ikke vil ta begeret av din hånd og drikke, da skal du si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Drikke skal dere!
29. For se, den byen som er kalt med mitt navn, har jeg latt ulykken ramme først, og så skulle dere bli ustraffet? Nei, dere skal ikke bli ustraffet! For sverd kaller jeg hit over alle dem som bor på jorden, sier Herren, hærskarenes Gud.
30. Alt dette skal du profetere for dem og si til dem: Herren skal brøle fra det høye og la sin røst høre fra sin hellige bolig. Ja, brøle skal han over sin beitemark. Han skal løfte et rop lik dem som tråkker vinpressen, over alle dem som bor på jorden.
31. Lyden når til jordens ende. For Herren har strid med folkene, han går i rette med alt kjød. De ugudelige overgir han til sverdet, sier Herren.
32. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Se, ulykke går ut fra folk til folk. En svær storm reiser seg fra jordens ytterste ende.
33. De som Herren har drept, skal på den dagen ligge fra jordens ene ende til den andre. Ingen skal gråte over dem, ingen skal samle dem opp og begrave dem, til gjødsel utover jorden skal de bli.
34. Hyl, gjetere! Skrik og velt dere i støvet, dere som er de gjeveste av flokken! For tiden er kommet da dere skal slaktes. Jeg vil spre dere, og dere skal falle som et kostbart kar.
35. Gjeterne skal ikke mer ha noe tilfluktssted, og de gjeveste av flokken skal ikke finne redning.
36. Hør hvordan gjeterne skriker og de gjeveste i flokken hyler! For Herren ødelegger beitet for dem,
37. de fredelige engene blir lagt øde av Herrens brennende vrede.
38. Som en ung løve går han fram fra sitt skjul. Ja, deres land blir til en ødemark ved hans veldige sverd og hans brennende vrede.