1. På den tiden, sier Herren, vil jeg være alle Israels ætters Gud, og de skal være mitt folk.
2. Så sier Herren: Det folk som er unnkommet fra sverdet, har funnet nåde i ørkenen. Jeg vil gå og føre Israel til ro.
3. Fra det fjerne har Herren åpenbart seg for meg: Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min miskunn mot deg vare ved.
4. Enda en gang vil jeg bygge deg, og du skal bli bygd opp igjen, du jomfru, Israel! Enda en gang skal du pryde deg med dine tamburiner og gå ut i dansen med de glade.
5. Enda en gang skal du plante vingårder på Samarias fjell. De som planter dem, skal også ta dem i bruk.
6. For det kommer en dag da vektere skal rope på Efra’ims fjell: Stå opp og la oss dra opp til Sion, til Herren vår Gud!
7. For så sier Herren: Juble over Jakob med glede og rop med fryd over det første blant folkene! La lovsang lyde og si: Herre, frels ditt folk, dem som er igjen av Israel!
8. Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende. Blant dem er det både blinde og halte, både svangre og fødende. Som en stor skare skal de komme tilbake hit.
9. Med gråt skal de komme og med ydmyke bønner, og jeg vil lede dem. Jeg vil føre dem til rennende bekker på en jevn vei, hvor de ikke skal snuble. For jeg skal være en far for Israel, og Efra’im er min førstefødte.
10. Hør Herrens ord, alle folk! Forkynn det til de fjerne kyster og si: Han som spredte Israel, skal samle det og vokte det, som en hyrde vokter sin flokk.
11. For Herren har forløst Jakob og gjenløst ham av hans hånd som er sterkere enn ham selv.
12. Og de skal komme og synge med fryd på Sions berg. De skal stråle av glede over Herrens gode ting, over korn og most og olje og unge får og okser. Deres sjel skal være som en vannrik hage, de skal ikke lide nød lenger.
13. Da skal jomfruer glede seg i dans. Unge og gamle skal glede seg sammen. Jeg vil vende deres klage til fryd og trøste dem og glede dem som sørget.
14. Jeg vil la prestene ha fete retter i overflod, og mitt folk skal mettes med mine gode ting, sier Herren.
15. Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over sine barn. Hun vil ikke la seg trøste over sine barn, for de er ikke mer til.
16. Så sier Herren: Hold opp med å gråte, og la ikke øynene felle tårer mer! Du skal få lønn for ditt arbeid, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land.
17. Det er håp for din fremtid, sier Herren. Barna skal vende tilbake til sitt land.
18. Jeg har hørt Efra’im klage: Du har tuktet meg. Ja, jeg ble tuktet som en utemmet kalv. Omvend meg du, så blir jeg omvendt! Du er jo Herren min Gud.
19. For etter at jeg har vendt meg bort fra deg, angrer jeg. Og etter at jeg har fått forstand, slår jeg meg på hoften. Jeg ble skamfull og ydmyket, for jeg bærer min ungdoms skam.
20. Er da Efra’im min dyrebare sønn og mitt kjæreste barn, siden jeg fortsatt kommer ham i hu, enda jeg så ofte har talt imot ham? Derfor røres mitt hjerte av medynk med ham, jeg må forbarme meg over ham, sier Herren.
21. Reis deg varder, sett deg merkesteiner, gi akt på hovedveien, den veien du gikk! Vend tilbake, du jomfru, Israel, vend tilbake til dine byer her!
22. Hvor lenge vil du vanke omkring, du frafalne datter? For Herren skaper noe nytt på jorden: En kvinne skal omslutte en mektig mann.
23. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Enda en gang skal de si så i Juda land og i byene der, når jeg gjør ende på deres fangenskap: Herren velsigne deg, du rettferdighetens bolig, du hellige berg!
24. Og Juda med alle sine byer skal bo der sammen som jordbrukere og hyrder som streifer omkring.
25. For jeg vil styrke den trette sjel, og hver sjel som sulter vil jeg mette.
26. Ved dette våknet jeg og så meg om, og jeg fant at min søvn hadde vært god.
27. Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil tilså Israels land og Judas land med menneskers sæd og med dyrs sæd.
28. Og likesom jeg har våket over dem for å rykke dem opp og for å rive og bryte ned og ødelegge og plage dem, slik vil jeg også våke over dem for å bygge og plante, sier Herren.
29. I de dager skal de ikke mer si: Fedrene spiste sure druer, og barna fikk vonde tenner.
30. Men enhver skal dø for sin egen misgjernings skyld. Hvert menneske som eter sure druer, han skal selv få vonde tenner.
31. Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus.
32. Den skal ikke være som den pakten jeg opprettet med deres fedre på den dagen da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av landet Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren.
33. Men dette er den pakten jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.
34. De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger minnes deres synd.
35. Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen, og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, han som opprører havet så dets bølger bruser - Herren, hærskarenes Gud, er hans navn:
36. Dersom disse lovene ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager.
37. Så sier Herren: Dersom himmelen kan måles der oppe, og jordens grunnvoller utforskes der nede, da vil også jeg forkaste hele Israels ætt for alt det de har gjort, sier Herren.
38. Se, dager kommer, sier Herren, da byen skal bygges for Herren, fra Hananels tårn like til Hjørneporten.
39. Og målesnoren skal gå videre rett fram over Gareb-haugen, og så skal den vende seg til Goa.
40. Hele dalen med de døde kroppene og asken, alle markene like til Kedrons bekk, til hjørnet ved Heste-porten mot øst, skal være hellige for Herren. Der skal aldri mer rykkes noe opp eller brytes noe ned. #Jes 33:20.