1. Det skal ikke lenger være mørke for det land som er i trengsel. Før i tiden førte Herren vanære over Sebulon-landet og Naftali-landet. Men i fremtiden skal han la dem komme til ære: veien ved havet, landet på den andre siden av Jordan og Galilea, der andre folkeslag bor.
2. Det folk som vandrer i mørket,får se et stort lys;over dem som bor ¬i skyggelandet,stråler lyset fram.
3. Du lar dem juble høytog gjør gleden stor.De gleder seg for ditt åsynsom en gleder seg i kornhøsten,som en jubler ¬når hærfang skiftes.
4. For åket som tynget folket,stangen over nakken på detog staven som driveren brukte,har du brutt i stykker ¬som på Midjans dag.
5. Ja, hver støvel ¬som trampet i stridsgny,og hver kappe ¬som er tilsølt med blod,skal brennes opp ¬og bli til føde for ilden.
6. For et barn er oss født,en sønn er oss gitt.Herreveldet er lagt ¬på hans skulder,og hans navn skal være:Underfull Rådgiver, ¬Veldig Gud,Evig Far og Fredsfyrste.
7. Så skal herreveldet bli stortog freden være uten endeover Davids trone ¬og hans kongerike.Han skal gjøre det fast ¬og holde det oppeved rett og rettferdighetfra nå og til evig tid.Herren, Allhærs Gud, ¬skal gjøre dettei sin brennende iver.
8. Et ord har Herren sendt ¬mot Jakob,det har slått ned i Israel.
9. De har fått merke det, ¬hele folket,de som bor i Efraim og Samaria.Men i stolthet og hovmod sa de:
10. «Murer av teglstein ¬har rast sammen,vi bygger opp igjen ¬med tilhogd stein.Morbærtrær er felt,vi planter sedertrær isteden.»
11. Da lot Herren deres fiende,Resin, reise seg mot dem,og han egget ¬deres motstandere.
12. Arameerne kom fra østog filisterne fra vestog slukte Israel ¬med vidåpen munn.Hans harme har likevel ikke ¬lagt seg,ennå er hans hånd rakt ut.
13. Men folket vendte ikke omtil ham som tuktet det,de søkte ikke Herren, ¬Allhærs Gud.
14. Da hogg Herren avbåde hode og hale for Israel,palmegren og siv ¬på en eneste dag.
15. De eldste og stormennene ¬er hodet,profetene, som lærer løgn, ¬er halen.
16. Lederne for dette folketførte dem på villspor;de som skulle ledes, ble ført vill.
17. Derfor skånte ikke Herren ¬deres unge mennog hadde ikke medynk ¬med farløse og enker;for alle var gudløse ¬ugjerningsmenn,hver eneste munn talte dårskap.Hans harme har likevel ikke ¬lagt seg,ennå er hans hånd rakt ut.
18. Ja, ondskapen brenner som ildog fortærer torn og tistel;den setter tetteste skogen ¬i brann,og røken stiger høyt til værs.
19. Landet er satt i brannfordi Herren, Allhærs Gud, ¬er harm,og folket blir til føde for ilden.Det er ingen ¬som skåner sin bror.
20. De biter til høyre ¬og er likevel sultne,de glefser til venstre ¬og blir ikke mette.Hver mann eter sin neste,
21. Manasse Efraim, ¬og Efraim Manasse,og sammen kaster de seg ¬over Juda.Hans harme har likevel ikke ¬lagt seg,ennå er hans hånd rakt ut.