1. Jeg vil synge en sang ¬om min venn,min kjære venns sang ¬om hans vingård.En vingård hadde min venni en fruktbar bakke.
2. Han grov den om ¬og renset den for steinog plantet edle vintrær i den.Han bygde et vakttårn ¬i hagenog hogg ut en vinpresse der.Nå ventet han ¬å høste gode druer,men besk var frukten den bar.
3. Og nå, Jerusalems borgereog dere menn i Juda:Døm i denne sakenmellom meg og min vingård!
4. Hva var det mer å gjøre ¬med hagensom jeg ikke alt hadde gjort?Hvorfor bar den ¬så besk en frukt,når jeg ventet meg ¬gode druer?
5. Nå skal jeg la dere få vitehva jeg vil gjøre ¬med vingården min.Jeg tar bort gjerdet, ¬så den beites av,jeg river ned muren, ¬så den tråkkes ned.
6. Slik vil jeg legge den øde.Den skal ikke skjæres ¬og hakkes mer,men torn og tistel skal gro.Og jeg vil befale skyeneat de ikke skal sende regn ¬over den.
7. For vingården til Herren, ¬Allhærs Gud,det er Israels hus,og folket i Juda er hagensom var hans lyst og glede.Han ventet rett –men se, det ble blodig urett!Han ventet rettferd –men hør, det ble skrik!
8. Ve dem som legger hus til husog føyer åker til åker,til det ikke mer ¬finnes plass igjen,så dere får sitte alene i landet!
9. Fra Herren, Allhærs Gud,lyder det i mine ører:Sannelig, ¬mange hus skal legges ødeog store, fine gårder stå tomme.
10. For en vingård ¬som kan pløyes på ti dager,gir bare en bat igjen,og en homer såkorn gir en efa.
11. Ve dem som står tidlig opp ¬om morgenenog jager etter sterk drikk,som sitter lenge utover kveldenog blir hete av vin.
12. Når de holder fest, ¬har de lyre og harpe,håndtrommer, fløyter – og vin.Men Herrens gjerning ¬enser de ikke,de har ikke syn ¬for hans henders verk.
13. Derfor skal mitt folk ¬bli bortførtfør de vet av det.Stormennene skal forgå ¬av hunger,og mengden skal pines ¬av tørste.
14. Derfor åpner dødsriket ¬sitt svelgog spiler opp gapet umåtelig;dit ned farer stormenneneog den larmende, lystige flokk.
15. Da skal menneskene bøyesog hver mann ydmykes,de stolte må slå sine øyne ned.
16. Men Herren, Allhærs Gud,skal være høy ¬når han holder dom.Den hellige Gud viser seg hellig ¬ved rettferd.
17. Der skal lammene beite ¬som i en utmark,gjøfe og geiter skal gå og gnagepå de øde tomtene.
18. Ve dem ¬som trekker skylden til segmed ondskaps sterke tau,og sleper på synd ¬som med vognrep!
19. De sier: «Han må skynde seg ¬og gjøre sitt verk,så fort at vi kan se det.La det skje,det som Israels Hellige ¬har bestemt,la det komme, ¬så vi får oppleve det!»
20. Ve dem ¬som kaller det onde godtog det gode ondt,som gjør mørke til lys ¬og lys til mørke,bittert til søtt og søtt til bittert!
21. Ve dem som er vise i egne øyneog kloke i egne tanker!
22. Ve dem som er helter ¬– til å drikke vin,og djerve menn ¬– til å blande rusdrikk,
23. som mot bestikkelser ¬frikjenner den skyldigeog ikke lar den uskyldige ¬få sin rett!
24. Derfor, som ild fortærer halmog høy synker sammen i luen,skal deres rot råtne bort,deres blomst fyke opp ¬som støv.For de har vraket lov og lærefra Herren, Allhærs Gud,og foraktet ordet ¬fra Israels Hellige.
25. Derfor flammer Herrens vrede ¬mot hans folk.Han rekker ut hånden mot detog slår det så fjellene skjelver,og likene ligger ¬som avfall i gaten.Hans harme har likevel ikke ¬lagt seg,ennå er hans hånd rakt ut.
26. Han løfter et banner ¬for et folk langt borteog plystrer det hit ¬fra jordens ende.Og se, der kommer de ¬fort og lett.
27. Ingen er trette, ¬og ingen snubler,ingen blunder, og ingen sover.Beltet om livet løsner ikke,og ingen skorem slites av.
28. Pilene deres er kvasse,og alle buene er spent;hestenes hover er som flintog vognhjulene ¬som en virvelvind.
29. De brøler som løvinner,brøler som unge løver.Knurrende griper de sitt bytte,og bærer det bort ¬– det er ingen som redder.
30. Den dagen skal det bruse ¬over folket,som når havet bruser.Ser en ut over jorden, ¬er det trengsel og mørke.Lyset svinner ¬under tunge skyer.