1. Herre, du er min Gud.Jeg lovsynger deg ¬og priser ditt navn.For i troskap og sannhet ¬har du fullførtde under du planla ¬i gammel tid.
2. Du gjorde byen til en steinrøys,den befestede byen ¬ble en ruinhaug.De fremmedes borg ¬er jevnet med jorden,den skal aldri bygges opp igjen.
3. Derfor skal et mektig folk ¬gi deg ære,i voldsmenns by ¬skal de frykte deg.
4. Du ble et vern for de vergeløse,et vern for de fattige ¬i deres nød,et ly mot regnskyll, ¬en skygge mot heten.Når voldsmenn fnyser,er det som regnskyll ¬mot muren,
5. som hete i et uttørret land.Du fikk de fremmedes bråk ¬til å stilne.Som en sky gir skygge ¬mot heten,ble sangen av voldsmenn ¬dempet.
6. På dette fjell skal Herren, ¬Allhærs Gud,gjøre et gjestebud for alle folk,et gjestebud med fete retter,et gjestebud med gammel vin,med fete, margfulle retterog gammel, klaret vin.
7. På dette fjell skal han fjernesløret som tilhyller alle folk,dekket som er lagt over ¬alle folkeslag.
8. Han skal oppsluke døden ¬for evig.Herren vår Gud skal tørketårene bort fra hvert ansikt.Fra hele jorden skal han ta bortden skjensel hans folk lider.For Herren har talt.
9. Den dagen skal de si: ¬«Se, dette er vår Gud!Vi ventet på ham, ¬og han frelste oss;dette er Herren ¬som vi satte vårt håp til.La oss juble og glede oss ¬over hans frelse!»
10. For Herrens hånd skal hvileover dette fjellet.Men moabittene skal tråkkes ¬ned i sitt land,som halm tråkkes ¬i gjødselvann.
11. Der strekker de hendene utsom når en legger på svøm.Men Herren slår deres hovmod ¬ned,selv om de kaver med hendene.
12. Dine høye festningsmurer ¬støter han ned,han jevner dem med jordenog styrter dem i støvet.