1. Hør på meg, ¬dere fjerne kyster,lytt, dere folk langt borte!Fra mors liv av ¬har Herren kalt meg,før jeg ble født, ¬har han nevnt mitt navn.
2. Han har gjort min munn ¬til et kvast sverdog skjult meg i skyggen ¬av sin hånd.Han har gjort meg til en spiss pilog holder meg gjemt ¬i sitt kogger.
3. Han sa til meg: ¬«Du er min tjener, Israel,på deg vil jeg vise min herlighet.»
4. Men jeg sa: ¬«Jeg har strevd forgjeves,til ingen nytte ¬har jeg brukt opp min kraft.Min rett er likevel hos Herren,min lønn er hos min Gud.»
5. «Og nå,» sier Herren,som fra jeg var i mors livhar formet meg til sin tjenerfor å føre Jakob tilbake til hamog samle Israel hos ham– jeg er æret i Herrens øyne,min Gud er blitt min styrke,
6. «det er ikke nok ¬at du er min tjenersom skal reise opp igjen ¬Jakobs stammerog føre de bevarte ¬av Israel tilbake.Jeg gjør deg til et lys ¬for folkeslag,så min frelse kan nå ¬til jordens ende.»
7. Så sier Herren, folkets forløser,Israels Hellige,til ham som er foraktet ¬og avskydd av folk,en trell under dem ¬som har makten: Konger skal se det og reise seg,fyrster skal kaste seg til jorden,for Herrens skyld, ¬han som er trofast,for Israels Hellige, ¬som valgte deg ut.
8. Så sier Herren:Jeg bønnhører deg i nådens tidog hjelper deg på frelsens dag.Jeg har formet degog gjort deg til en pakt ¬for folket,for at du skal reise landet ¬på foteog skifte ut eiendommer ¬som ligger øde,
9. og si til fangene: «Gå ut!»til dem som er i mørket: ¬«Kom fram!» De skal finne mat langs veieneog beite på alle snaue høyder.
10. De skal ikke sulte og ikke tørste,verken sol eller hete ¬skal skade dem.For han som har barmhjertighet ¬med dem,han skal føre demog lede dem til kildevell.
11. Jeg gjør alle fjell til farbar vei,mine kongsveier ¬skal bygges høyere.
12. Se, der kommer de langveisfra,noen fra nord og noen fra vestog noen fra Sinim-landet.
13. Fryd deg, himmel, ¬og juble, du jord,bryt ut i gledesrop, dere fjell!For Herren trøster sitt folkog viser barmhjertighetmot de hjelpeløse ¬som hører ham til.
14. Sion sier: ¬«Herren har forlatt meg,min Gud har glemt meg.»
15. Kan en kvinne glemme ¬sitt diende barnog ikke ha ømhet ¬for sønnen hun fødte?Og selv om en mor kan glemme,så vil jeg aldri glemme deg.
16. Jeg har tegnet deg ¬i mine hender,dine murer står alltid ¬for mine øyne.
17. De som skal bygge deg, ¬kommer løpende,og de som rev deg ned ¬og la deg øde,drar bort fra deg.
18. Løft dine øyne ¬og se deg omkring!De samler seg alle ¬og kommer til deg.Så sant jeg lever, ¬lyder ordet fra Herren,skal du ta dem på deg ¬som et smykke,lik en brud ¬skal du binde dem om deg.
19. Ja, dine ruiner og øde tomterog landet som ligger i grus,blir nå for trangt ¬for dem som bor der.Og borte er de ¬som ville utslette deg.
20. De barna du fikk ¬da du var barnløs,skal enda en gang si til deg:«Dette stedet er for trangt ¬for meg.Gi plass, så jeg kan bo her!»
21. Da skal du si med deg selv:«Hvem har født meg disse?Jeg var barnløs og ufruktbar,landflyktig og fordrevet.Hvem har da fostret disse?Jeg var ensom tilbake,hvor kommer disse fra?»
22. Så sier Herren vår Gud:Jeg løfter min hånd til tegn ¬for folkeslageneog reiser mitt merke ¬for folkene.Så kommer de ¬med dine sønner på armenog bærer dine døtre ¬på skuldrene.
23. Konger skal være ¬dine fosterfedre,deres dronninger ¬skal fostre deg.De skal kaste seg til jorden ¬for degog slikke støvet for dine føtter.Da skal du skjønne ¬at jeg er Herren,og at de som setter sitt håp ¬til meg,aldri skal bli til skamme.
24. Kan noen ta byttet fra en kriger,kan fanger slippe ¬fra en voldsmann?
25. Ja, så sier Herren:Fanger skal tas fra krigeren,og byttet skal berges ¬fra voldsmannen.Jeg vil kjempe mot dem ¬som strir mot deg,og dine barn vil jeg frelse.
26. Jeg lar dem ¬som undertrykte deg,ete sitt eget kjøttog drikke sitt blod ¬som druesaft.Alle mennesker skal skjønneat jeg er Herren, din frelser,Jakobs Veldige, din forløser.