1. Domsord mot Damaskus. Se, nå er det ute ¬med Damaskus!Byen skal bli til en ruinhaug.
2. Byene omkring Aroer ¬blir forlatt;buskaper kan roe seg deruten at noen ¬skremmer dem bort.
3. Efraim skal miste sin faste borgog Damaskus sitt kongedømme.Resten av Aram skal ikke hastørre ære enn Israel,lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud.
4. Den dagen svinner ¬Jakobs herlighet,han som er i så godt hold,skal tæres bort.
5. Det går som når onnefolkenesamler kornet med armenog skjærer aksene av;det blir som når en sanker aksnede i Refa’im-dalen.
6. Bare en etterhøst blir igjen,som når en slår ned ¬olivenfrukter:to – tre finnes øverst i treetog fire – fem på grenene,lyder ordet fra Herren, ¬Israels Gud.
7. Den dagen skal menneskene ¬se opp til sin skaper,rette blikket mot Israels Hellige.
8. De skal ikke vende seg ¬mot altrene,som er et verk ¬av deres egne hender,eller se på det deres fingrer ¬har laget,Asjera-pælene ¬og røkelsesaltrene.
9. Den dagen ¬skal deres befestede byerligge øde likesom de stederhevittene og amorittene forlotda israelittene kom;landet skal bli til en ørken.
10. For du har glemt Gud, ¬din frelser,og ikke husket klippen, ¬din tilflukt.Derfor, om du planter ¬den fineste hageog setter fremmede vinranker ¬i den,
11. og om du får dem til å vokseden dagen du planter dem,og spire den morgenen du sår,blir frukten borte ¬når sykdommen kommer,en skade som ikke kan leges.
12. Ve oss! ¬Hør larmen av mange folk!Det larmer ¬som når havet bruser.Bulderet av folkestammerer som drønnet ¬av veldige bølger,
13. ja, som drønnet ¬av veldige bølger.Men når Herren truer dem,flykter de langt av sted.De jages som agner for vinden ¬på haugene,som den virvlende tistel ¬for stormen.
14. Ved kveldstid ¬er det redsel som rår,men før morgenen gryr, ¬er de borte.Slik går det med dem ¬som plyndrer oss,slik lagnad får de som raner oss.