1. Sion, våkn opp,våkn opp og kle deg ¬i kraft!Ta på deg ditt høytidsskrud,Jerusalem, du hellige by!For ingen uomskårne ¬eller ureneskal heretter komme inn i deg.
2. Ryst av deg støvet, reis deg opp,og sett deg på tronen, ¬Jerusalem!Løs lenkene du har om halsen,du hærtatte Sion-datter!
3. Så sier Herren:Dere ble solgt for ingenting,og uten betaling ¬skal dere løses ut.
4. For så sier Herren din Gud:I sin første tid ¬drog mitt folk til Egyptog bodde der som innflyttere.Siden ble det uten grunn ¬undertrykt av Assur.
5. Og nå, lyder ordet fra Herren,hva skal jeg gjøre her,når mitt folk er bortført ¬uten vederlag?De som hersker over det, ¬hyler, sier Herren,og mitt navn blir hånet ¬dagen lang.
6. Derfor skal mitt folkfå lære mitt navn å kjenne,ja, den dagen skal de skjønneat det er jeg som sier: ¬«Her er jeg!»
7. Hvor fagert det ernår den som bringer gledesbud,kommer løpende over fjell,melder fred ¬og bærer godt budskap,forkynner frelse og sier til Sion:«Din Gud er konge!»
8. Hør, dine vaktmenn roper høyt,de jubler alle sammen.Like for sine øyne ser deat Herren vender tilbake ¬til Sion.
9. Bryt ut i samstemmig jubel,Jerusalems ruiner!For Herren trøster sitt folkog løser ut Jerusalem.
10. Herren viser sin hellige armfor alle folkeslags øyne.Hele den vide jord får sefrelsen fra vår Gud.
11. Bryt opp, dra bort fra Babylon!Rør ikke ved noe urent!Gå ut av byen, gjør dere rene,dere som bærer Herrens kar!
12. For dere skal ikke gå ut i hastog ikke dra bort som på flukt.Herren selv går jo foran dere,og sist i toget går Israels Gud.
13. Se, min tjener skal ha fremgang,han skal stige, løftes ¬og opphøyes.
14. Likesom mange ble forferdet ¬ved synet av ham– han var verre tilredt ¬enn noen mannog så ikke ut som et menneske,
15. så skal mange folkeslag ¬undres over ham,og konger skal lukke sin munn.For de skal få se slikt ¬som aldri ble meldt dem,uhørte ting blir de vitne til.