1. Domsord mot Moab. Å, på en natt er Ar-Moabherjet og gått til grunne.Ja, på en natt er Kir-Moabherjet og gått til grunne.
2. Folk i Dibon går opp ¬til templet,til offerhaugene for å gråte.Moabittene holder klageover tapet av Nebo og Medeba.Hvert hode er snauklipt,alt skjegg er raket av.
3. I gatene går de med sørgeplagg;på byens tak og torgjamrer alle, mens tårene renner.
4. De klager i Hesjbon og El’ale,ropet høres helt til Jahas.Derfor skriker ¬Moabs krigsmenn,de skjelver og mister motet.
5. Mitt hjerte klager over Moab.Flyktninger derfra ¬kommer til Soarog til Eglat-Sjelisjia.Ja, oppover bakken til Luhitder går folk og gråter;på veien til Horonajimklager de høyt ¬over sammenbruddet.
6. For Nimrim-vannet ¬blir til ødemark;gress og grønnsvær tørker bort,det er ikke mer noe grønt.
7. Derfor tar de det de har igjen,det de har tatt vare på,og fører det over Seljebekken.
8. Ja, klageropet lyderrundt om i Moabs land;jammerskriket når til Eglajimog til Be’er-Elim.
9. I Dimon er vannet fullt av blod.Men jeg sender enda mer vondt ¬mot Dimon:løver mot dem ¬som ble berget fra Moab,og mot dem ¬som er igjen i landet.