1. Se, Herrens hånd ¬er ikke så kortat han ikke kan frelse,og hans øre er ikke døvtså han ikke kan høre.
2. Nei, det er deres misgjerningersom skiller mellom dere ¬og deres Gud.Deres synder skjuler ¬hans ansikt,så han ikke hører dere.
3. Hendene deres er tilsølt ¬med blodog fingrene flekket med skyld,leppene taler løgn,og tungen mumler ¬svikefulle ord.
4. Ingen stevner en annen ¬med rette,og ingen fører sak på ærlig vis.De stoler på tomhet ¬og taler løgn,de unnfanger urett ¬og føder ondskap.
5. De klekker ut orme-eggog vever spindelvev.Den som eter av eggene, må dø;knuser du et, ¬kommer det fram en orm.
6. Det de vever, ¬duger ikke til klær,ingen kan kle seg ¬med det de lager.Det de gjør, ¬er ondskaps gjerning,fra deres hender ¬kommer voldsverk.
7. De er raske på foten ¬til det som er ondt,og snare til å utøse ¬uskyldig blod.De tenker bare onde tanker,der de ferdes, er herjing ¬og ødeleggelse.
8. De kjenner ikke fredens vei,det fins ingen rett i deres spor.De går krokveier,og den som ferdes der,kjenner ikke fred.
9. Derfor er retten langt borte ¬fra oss,rettferdigheten når oss ikke.Vi venter på lys, ¬men se, det er mørkt,på lysning, men vi går ¬i stummende mørke.
10. Vi famler langs veggen ¬som blinde,vi famler som folk uten øyne.Vi snubler ved høylys dagsom om det var i skumringen,i vår beste alder er vi som døde.
11. Vi brummer alle som bjørner,vi klynker og klager som duer.Vi venter på rettferd, ¬men den kommer ikke,på frelse, men den ¬er langt borte fra oss.
12. Du ser at våre synder er mange,våre overtredelser ¬vitner imot oss.Ja, våre synder vet vi om,våre misgjerninger kjenner vi:
13. Vi har gjort opprør mot Herren,har fornektet hamog vendt oss bort fra vår Gud.Vi har talt om vold og frafall,og mumlet svikefulle ordsom var avlet i hjertet.
14. Derfor er retten drevet tilbake,rettferdigheten står langt borte.På torget er sannheten falt,og det som er rett, ¬kommer ingen vei.
15. Troskapen er blitt borte,og den som holder seg ¬fra ondskap, blir plyndret. Herren så – og det var ondt ¬i hans øyne –at det ikke var retten ¬som rådde.
16. Han så at ikke én ¬trådte fram,og undret seg overat ingen førte hans sak.Da var det hans egen arm ¬som hjalp ham,hans egen rettferd ¬som støttet ham.
17. Han tok rettferd på seg ¬som brynjeog satte frelsens hjelm ¬på sitt hode.Så kledde han seg ¬i hevnens draktog hyllet seg ibrennende iver ¬som en kappe.
18. Han gjengjelder folk ¬etter det de har gjort,med harme mot uvenner, ¬hevn over fiender,selv mot fjerne kyster ¬gjør han gjengjeld.
19. De skal frykteHerrens navn i vestog hans herlighet i øst.For den kommer ¬lik en veldig flomsom drives fram ¬av Herrens storm.
20. Han kommer til Sion ¬som forløser,til alle dem av Jakobs ættsom vender om fra synd,lyder ordet fra Herren.
21. Dette er den pakt som jeg vil slutte med dem, sier Herren: Min Ånd er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal aldri, fra nå og til evig tid, vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn, sier Herren.