1. Vær stille, fjerne kyster, ¬og hør på meg,la folkene samle nye krefter.La dem komme og tale sin sak!Sammen vil vi tre fram ¬for retten.
2. Hvem har vakt opp ¬den mannen fra østsom møter seier hvor han går?Hvem gir folkeslag i hans maktog lar ham herske over konger?Med sverdet ¬gjør han dem lik støv,med buen lik fykende halmstrå.
3. Han forfølger dem, ¬og trygt går han fram,han berører knapt nok veien ¬med foten.
4. Hvem var det ¬som satte dette i verk?Han som helt fra begynnelsenkalte slektene fram.Jeg, Herren, er den første,og jeg skal være hos de siste.
5. Fjerne kyster ser det og frykter,jordens ender skjelver ¬av redsel.Nå nærmer de seg, de kommer.
6. Den ene hjelper den andreog sier til ham: ¬«Ta freidig fatt!»
7. Mesteren setter mot ¬i gullsmeden;den som banker metallet til ¬med hammeren,oppmuntrer ham ¬som slår på ambolten.Han sier om loddingen: ¬«Den er god.»Så fester de bildet med nagler,for at det skal stå støtt.
8. Men Israel, du min tjener,Jakob, som jeg har utvalgt,du ætling av Abraham, ¬min venn!
9. Jeg hentet deg fra jordens enderog kalte deg ¬fra dens ytterste grense.Jeg sa til deg: ¬«Du er min tjener,jeg har utvalgt deg ¬og ikke støtt deg bort.»
10. Vær ikke redd, ¬for jeg er med deg.Se deg ikke rådvill omkring,for jeg er din Gud!Jeg gjør deg sterk ¬og hjelper deg,ja, holder deg oppe ¬med min frelserhånd.
11. Se, alle som er harme på deg,blir til spott og skam.De som setter seg opp mot deg,går til grunne og blir borte.
12. Dine motstandere ¬finner du ikkeom du leter etter dem.De som går til strid mot deg,skal gå helt til grunne.
13. For jeg er Herren din Gud;jeg har grepet din høyre håndog sier til deg: «Vær ikke redd!Det er jeg som hjelper deg.»
14. Frykt ikke, Jakob, ¬du arme kryp,og dere, Israels menn!Jeg hjelper deg, ¬lyder ordet fra Herren,Israels Hellige er din forløser.
15. Se, jeg gjør deg ¬til en treskeslede,kvass og ny, med mange tagger!Du skal treske fjell ¬og knuse demog gjøre hauger lik agner.
16. Du skal kaste dem i været ¬så vinden tar dem,og stormen sprer dem ¬vidt omkring.Men selv skal du juble i Herrenog rose deg av Israels Hellige.
17. De arme og fattige ¬leter etter vann,men forgjeves; ¬tungen brenner av tørst.Jeg, Herren, ¬vil høre deres bønn,Israels Gud forlater dem ikke.
18. Jeg lar elver renne fram ¬på snaue høyderog kilder midt i dalene.Jeg gjør ødemarken ¬til sivgrodd tjernog det tørre land til kildevell.
19. Jeg lar sedrer vokse i ørkenen,akasier, myrter og oliventrær.Jeg planter sypresser ¬i ødemarkensammen med gran ¬og buksbom,
20. så alle kan se og viteat Herrens hånd ¬har utført dette,legge seg på hjerte og skjønneat Israels Hellige har skapt det.
21. Legg saken fram! sier Herren.Kom med bevisene! ¬sier Jakobs konge.
22. La dem komme ¬og kunngjøre ossdet som siden skal skje. Fortell oss ¬hva som før har hendt,så vi kan merke oss det!Eller la oss få høre ¬hva som skal komme,så vi kan vite hva utgangen blir!
23. Kunngjør det ¬som en gang skal hende,så vi kan skjønne ¬at dere er guder!Gjør bare noe, godt eller ondt,så vi alle kan se det og undres!
24. Se, dere er slett ingenting,og det dere gjør, ¬er ingenting verd.Avskyelig er det å velge dere.
25. Jeg har vakt opp en mann ¬fra nord,og han kommer, ¬fra et land i øst;han skal påkalle mitt navn.Styresmenn tråkker han ned ¬som søle,likesom pottemakeren ¬stamper leire.
26. Hvem kunngjorde dette ¬fra først av,så vi kunne vite det?Hvem forkynte det ¬i gammel tid,så vi kunne si: «Det er rett»?Ingen har kunngjort det ¬eller fortalt det,ingen har hørt et ord fra dere.
27. Jeg er den første ¬som sier til Sion:«Se, der er de!»og sender gledesbud ¬til Jerusalem.
28. Jeg ser meg om, ¬men det finnes ingen,ikke én som kan gi råd,så jeg kunne spørre dem ¬og få svar.
29. Nei, alle sammen er ingenting,og det de gjør, ¬er ingenting verd.Gagnløse er deres støpte bilder.