1. Ve dem som gir ¬urettferdige påbudog forskrifter ¬som fører til ulykke!
2. De driver småkårsfolk bort ¬fra retten,og tar fra de vergeløse ¬i mitt folkdet som de har rett til.Også enkene tar de som bytte,og farløse plyndrer de.
3. Men hva vil dere gjøre ¬på regnskapsdagen,når stormværet ¬kommer langt bortefra?Hvem vil dere fly til ¬for å få hjelp,hvor vil dere gjøre ¬av deres rikdom?
4. Da blir det ingen annen utveienn å synke i kne blant fangereller å falle blant de drepte.Hans harme har likevel ikke ¬lagt seg,ennå er hans hånd rakt ut.
5. Ve Assur, ¬riset jeg bruker i min vrede!Min harme er staven ¬i hans hånd.
6. Jeg sendte ham ¬mot et gudløst folk,bød ham fare mot det folk ¬jeg var harm på,så han kunne røve, ¬rane og plyndreog tråkke det ned ¬som avfall i gaten.
7. Men han har ikke ment det slikog har ikke dette i tankene.Nei, han har lyst til å ødeleggeog utrydde mange folk.
8. Han sier: ¬«Er ikke mine stormennkonger alle sammen?
9. Gikk det ikke Kalno ¬som Karkemisj?Gikk det ikke Hamat ¬likesom Arpadog Samaria som Damaskus?
10. Når min hånd har nådd ¬til de rikeneder de dyrket andre guder,og der det var flere gudebilderenn i Jerusalem og Samaria,
11. skulle jeg da ikke ¬kunne gjøre det sammemed Jerusalem ¬og gudebildene i byensom jeg gjorde med Samaria ¬og gudene der?»
12. Men når Herren har fullført ¬hele sitt verkpå Sion-fjellet og i Jerusalem,da krever jeg Assurs konge ¬til regnskapfor følgene ¬av hans hovmodige ferdog for stoltheten ¬som lyser fra hans øyne.
13. For han har sagt:«Dette har jeg gjort ¬med min sterke hånd,og i min visdom, for jeg er klok.Jeg utslettet grenser ¬mellom folkeslagog plyndret deres skatter.Som en kjempe styrtet jeg ¬fyrster fra tronen.
14. Min hånd grep ¬etter folkenes rikdomsom en griper etter et fuglerede.Som en samler inn egg ¬når fuglen er borte,har jeg samlet alle jordens riker.Det var ingen ¬som rørte en vingeeller åpnet nebbet og pep.»
15. Kan øksen briske seg ¬mot den som hogger,kan sagen sette seg over den ¬som drar den?Som om staven skulle svinge ¬ham som løfter den,og stokken løfte ham ¬som ikke er av tre!
16. Derfor skal Herren, ¬Allhærs Gud,sende en tærende sykdommot assyrerkongens ¬sterke menn.Under all hans prakt ¬skal det tennes en ild,og den skal flamme som et bål.
17. Israels lys skal bli til en ild,Israels Hellige til en flammesom brenner i hans landog fortærer både torn og tistelpå en eneste dag.
18. Den skal gjøre ende ¬på rubb og stubbi hans herlige skoger og hager.Det skal gå ¬som når en syk tæres bort.
19. De trærne som blir igjen ¬i skogen,vil det bli lett å telle;en smågutt kan skrive dem opp.
20. Den dagen skal Israels restog de av Jakobs ætt ¬som er berget,ikke lenger støtte seg ¬til ham som slo dem,men i troskap skal de støtte segtil Herren, Israels Hellige.
21. En rest skal vende om, ¬en rest av Jakob,til den veldige Gud.
22. For selv om folket ditt, Israel,var tallrikt som havets sand,skal bare en rest vende om.Utslettelsen er fast bestemt,den velter fram ¬med rettferdighet.
23. For Herren, Allhærs Gud,lar utslettelsen som er bestemt,fullbyrdes over hele jorden.
24. Så sier Herren, Allhærs Gud:Mitt folk, du som bor på Sion,vær ikke redd for Assurnår han slår deg med sin stokkog løfter staven over deg,som de gjorde det i Egypt.
25. For ennå er det bare ¬en liten stund,så er det slutt på min harme,og jeg gjør ende på fienden ¬i min vrede.
26. Da svinger Herren, ¬Allhærs Gud,en svepe over ham,som da Midjan ble slått ¬ved Orebs-berget.Han rekker sin stav ¬ut over havetog løfter den ¬som han gjorde i Egypt.
27. Den dagen skal det skjeat byrden blir tatt bort ¬fra din skulderog åket fra din nakke;du blir i godt hold, ¬så åket sprenges.
28. Fienden kommer over Ajjatog drar forbi Migron.I Mikmas lar han sitt tren ¬bli igjen.
29. Så går de gjennom skaret:«I Geba tar vi vårt nattkvarter!»Rama ryster av redsel,folk flykter fra Sauls Gibea.
30. Skrik høyt, du Gallim-by!Hør det, Laisja, og svar, Anatot!
31. Folk i Madmena ¬kommer seg unna,de i Gebim berger seg.
32. Alt i dag vil fiendenstå i Nob og svinge håndenmot Sion-fjellet, ¬Jerusalems høyde.
33. Se, Herren, Allhærs Gud,hogger grenene av ¬med uhyggelig kraft.Høyvokste trær blir felt,stolte stammer ¬blir lagt i bakken.
34. Tettskogen hogges ned ¬med øks,Libanon faller for Den Veldige.