1. Da svarte Job Herren og sa:
2. Jeg vet at du kan alt, og at ingen plan er umulig å gjennomføre for deg.
3. Hvem er den som vil formørke ditt råd i uforstand? Derfor må jeg nå si: Jeg har talt om det jeg ikke forsto, om det som var for underlig for meg, og som jeg ikke skjønte.
4. Men hør nå, så vil jeg tale! Jeg vil spørre deg, og du skal lære meg.
5. Bare det ryktet meldte, hadde jeg hørt om deg, men nå har mitt øye sett deg.
6. Derfor kaller jeg alt tilbake og angrer i støv og aske.
7. Da Herren hadde talt disse ord til Job, sa han til Elifas fra Teman: Min vrede er opptent mot deg og mot dine to venner. For dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job.
8. Ta derfor sju okser og sju værer og gå til min tjener Job og ofre dem som brennoffer for dere! Og min tjener Job skal be for dere, bare ham vil jeg bønnhøre, så jeg ikke gjør med dere etter deres uforstand. For dere har ikke talt rett om meg, som min tjener Job.
9. Så gikk Elifas fra Teman og Bildad fra Sjuah og Sofar fra Na’ama og gjorde som Herren hadde talt til dem. Og Herren bønnhørte Job.
10. Og Herren gjorde ende på Jobs ulykke, da han ba for sine venner. Og Herren økte alt det Job hadde eid, til det dobbelte.
11. Og alle hans brødre kom til ham, og alle hans søstre og alle som hadde kjent ham før. De spiste med ham i hans hus og viste ham medynk og trøstet ham for all den ulykke Herren hadde latt komme over ham. De ga ham hver et sølvstykke og hver en gullring.
12. Og Herren velsignet Jobs siste dager mer enn hans første. Han fikk fjorten tusen sauer og seks tusen kameler og tusen par okser og tusen esler.
13. Og han fikk sju sønner og tre døtre.
14. Den ene datteren kalte han Jemima, den andre Kesia og den tredje Keren-Happuk.
15. Så vakre kvinner som Jobs døtre fantes ikke i hele landet, og deres far ga dem arv sammen med deres brødre.
16. Deretter levde Job ett hundre og førti år. Han så sine barn og barnebarn i fjerde ledd.
17. Og Job døde, gammel og mett av dager.