1. Ja, over dette blir mitt hjerte forferdet og hopper i mitt bryst.
2. Hør! Hør braket av hans røst og drønnet fra hans munn!
3. Under hele himmelen lar han det fare. Han sender sitt lys til jordens ytterste ender.
4. Etterpå brøler røsten, han tordner med sin veldige røst. Han holder ikke lynene tilbake når hans røst lar seg høre.
5. Gud tordner underfullt med sin røst. Gud gjør storverk, og vi forstår dem ikke.
6. Han sier til snøen: Fall til jorden! - likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.
7. Han binder hvert menneskes hånd, for at alle mennesker må komme til å kjenne hans gjerninger.
8. Da går de ville dyr inn i sine huler, og de holder seg i sine hi.
9. Stormen kommer fra sitt kammer, og med nordavinden kommer kulde.
10. Av Guds ånde kommer is, og brede vann fryser fast.
11. Med væte fyller han skyen, og han brer ut sine lynskyer.
12. De vender seg hit og dit, etter som han leder dem, for at de skal utføre alt det han byr dem over den vide jord.
13. Han lar dem komme for å straffe, eller for å vise sin miskunnhet, når det er til gagn for hans jord.
14. Vend ditt øre til dette, Job! Stå stille og gi akt på Guds under!
15. Forstår du hvordan Gud styrer dem og lar sine skyers lyn blinke fram?
16. Forstår du hvordan skyene svever om i luften? Forstår du Den Allvitendes under? -
17. du som kjenner at klærne dine blir varme når jorden ligger og dormer i sønnavind.
18. Kan du hjelpe ham med å spenne ut himmelen, så fast som et speil av støpt metall?
19. Lær oss hva vi skal si til ham! Vi får ikke fram et ord for bare mørke!
20. Skal det bli meldt ham at jeg vil tale med ham? Vil noen ønske sin egen undergang?
21. Og nå, menneskene kan ikke se på sollyset, det stråler for sterkt på himmelen etter at vinden har feiet og renset den.
22. Fra Norden kommer gull. Om Gud er det en forferdende herlighet.
23. Den Allmektige finner vi ikke, han som er så stor i makt. Men retten og den strenge rettferdighet krenker han ikke.
24. Derfor frykter menneskene ham, men han enser ikke noen selvklok mann.