1. Da svarte Job og sa:
2. Ja, sannelig, dere er de rette folkene! Og med dere dør visdommen ut!
3. Men også jeg har forstand, likesom dere. Jeg står ikke tilbake for dere. Og hvem kjenner ikke til dette?
4. Til spott for mine venner er jeg blitt, jeg som ropte til Gud og fikk svar. Til spott er jeg, den rettskafne og uklanderlige.
5. Den trygge føler bare forakt for ulykken, han tenker at den rammer bare dem hvis fot allerede vakler.
6. Voldsmenn får ha sine telt i fred, og trygge er de som egger Gud til vrede, de som tenker at de har sin gud i sin hånd.
7. Spør bare dyrene, de skal lære deg. Spør himmelens fugler, de skal si deg det.
8. Eller tal til jorden, og den skal lære deg, og havets fisker skal fortelle deg det.
9. Hvem skjønner ikke av alt dette at det er Herrens hånd som har skapt det.
10. Det er han som har i sin hånd hver levende sjel og hvert menneskelegemes ånd.
11. Mon ikke øret prøver ord, likesom ganen smaker mat?
12. Hos gråhårede er visdom, og langt liv gir forstand.
13. Hos ham er visdom og velde, ham tilhører råd og forstand.
14. Se, han river ned, og ingen bygger opp igjen. Han stenger for en mann, og ingen kan lukke opp.
15. Han demmer for vannene, og de tørker bort. Han slipper dem løs, og de river jorden med seg.
16. Hos ham er styrke og visdom. I hans makt er både den som farer vill, og den som fører vill.
17. Han lar rådsherrer gå barbent bort, og gjør dommere til dårer.
18. Kongers bånd løser han, men binder rep om deres lender.
19. Han lar prester gå barbent bort, og mektige menn støter han ned.
20. Han tar mælet fra prøvede menn og innsikt fra oldinger.
21. Han utøser forakt over fyrster, og løser beltet på de mektige.
22. Han drar det skjulte fram fra mørket og fører dødsskygge fram i lyset.
23. Han gjør folkene store, og han lar dem gå til grunne. Han gir folkene vidt rom, og han fører dem bort.
24. Han tar forstanden fra høvdingene i landet, og lar dem tumle omkring i veiløs ødemark.
25. De famler i mørke uten lys, og han lar dem rave som drukne folk.