1. Min ånd er brutt, mine dager er utslokt. Graver ligger foran meg.
2. Sannelig, spott omgir meg på alle kanter, og mitt øye må betrakte deres trettekjære ferd.
3. Så gi nå et pant, gå i borgen for meg hos deg selv! Hvem er han som vil stille sikkerhet og gi håndslag?
4. Du har jo lukket deres hjerte for innsikt, derfor vil du ikke la dem vinne.
5. Den som forråder venner, så de blir til bytte, hans barns øyne skal tæres bort.
6. Jeg er satt til et ordtak for folk. Jeg er en mann som blir spyttet i ansiktet.
7. Mitt øye er sløvet av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
8. Rettskafne blir forferdet over dette, og den skyldfrie blir harm på den gudløse.
9. Men den rettferdige holder fast ved sin vei. Den som har rene hender, får enda mer kraft.
10. Men dere - kom bare igjen alle sammen! Jeg finner så likevel ikke noen vismann blant dere!
11. Mine dager har hastet forbi. Mine planer er gjort til intet - mitt hjertes eiendom!
12. Natt gjør de til dag. De sier at lyset er nærmere enn det mørket som ligger like foran meg.
13. Når jeg håper på dødsriket som mitt hus og reder mitt leie i mørket,
14. når jeg roper til graven: Du er min far! - og til makken: Du er min mor og min søster! -
15. hvor er da mitt håp? Hvem kan se noe håp for meg?
16. Vil de gå ned til dødsrikets porter? Skal vi sammen gå til hvile i støvet?