1. Jager du bytte for løvinnen? Metter du de grådige ungløvene
2. når de dukker seg ned i sine huler og ligger på lur i krattet?
3. Hvem sørger for mat til ravnen, når dens unger skriker til Gud og farer hit og dit fordi de ikke får mat?
4. Kjenner du tiden når steingeitene føder? Gir du akt på hindenes veer?
5. Teller du månedene til de skal bære, og vet du tiden når de føder?
6. De bøyer seg, føder sine unger og blir fri for sine smerter.
7. Deres unger blir kraftige og vokser opp ute på marken, de løper bort og kommer ikke tilbake til dem.
8. Hvem har gitt villeselet dets frihet? Hvem løste dets bånd,
9. det som jeg ga steppen til hus og den salte ødemarken til bosted?
10. Det ler av byens ståk og styr, driverens skjenn slipper det å høre.
11. Det speider etter beite i fjellene og leter opp hvert grønt strå.
12. Har villoksen lyst til å tjene deg? Vil den bli natten over ved din krybbe?
13. Kan du binde villoksen med rep til plogfuren? Vil den harve dalene etter deg?
14. Kan du stole på den fordi dens kraft er så stor, og kan du overlate ditt arbeid til den?
15. Kan du lite på at den fører din grøde hjem, at den samler den til din treskeplass?
16. Strutsen flakser lystig med vingene, men viser dens vinger og fjær morskjærlighet?
17. Nei, den overlater sine egg til jorden og lar dem varmes opp i sanden.
18. Den glemmer at en fot kan knuse dem, og markens ville dyr trå dem i stykker.
19. Den er hard mot sine unger, som om de ikke var dens egne. Den er ikke redd for at dens slit skal være spilt.
20. For Gud nektet den visdom og ga den ingen forstand.
21. Men når den flakser i været, ler den av hesten og dens rytter.
22. Gir du hesten styrke? Pryder du dens nakke med man?
23. Lar du den springe som gresshoppen? Forferdelig er det når den vrinsker stolt.
24. Den skraper i jorden og gleder seg ved sin kraft. Så farer den fram mot våpnene.
25. Den ler av frykten og blir ikke redd, og den tar ikke flukten for sverd.
26. Over den klirrer pilekoggeret, blinkende spyd og lanse.
27. Med styr og ståk farer den fram over marken, og den lar seg ikke stagge når hornet lyder.
28. Når hornet lyder sier den: Hui! Langt borte værer den striden, høvedsmenns tordenrøst og hærskrik.
29. Skyldes det din forstand at hauken svinger seg opp og brer vingene ut mot sør?
30. Er det på ditt bud at ørnen flyr så høyt, og at den bygger sitt rede oppe i høyden?
31. Den bor i berget og har nattely der, på tind og nut.
32. Derfra speider den etter mat, øynene skuer vidt omkring.
33. Dens unger drikker blod. Og hvor der er lik, der er den.
34. Og Herren ble ved å svare Job og sa:
35. Du som klandrer Den Allmektige, vil du trette med ham? Du som laster Gud, du må svare på dette!
36. Da svarte Job Herren og sa:
37. Nei, jeg er for liten. Hva skulle jeg svare deg? Jeg legger min hånd på min munn.
38. En gang har jeg talt, men jeg tar ikke mer til orde - ja, to ganger, men jeg vil ikke si noe mer.