1. Da tok Sofar fra Na’ama til orde og sa:
2. Skulle en ordflom bli uten svar, eller en pratmaker få rett?
3. Skulle ditt prat drive menn til taushet? Skulle du spotte uten at noen sier at du burde skamme deg?
4. Og skal du få si: Min lære er ren, og du kan ikke se noen skyld hos meg?
5. Om bare Gud ville tale og opplate sine lepper mot deg,
6. om han ville åpenbare deg visdommens hemmeligheter, at det er dobbel forstand i dem, - da måtte du nok innse, at noe av din misgjerning tilgir Gud deg!
7. Kan du fatte Gud med din forstand? Eller kan du finne ut hvor Den Allmektige har sin grense?
8. Guds visdom, himmelhøy er den. Hva kan du gjøre? Dypere enn dødsriket er den. Hva vet du?
9. Lengre enn jorden er dens mål og bredere enn havet.
10. Om Gud drar fram, om han setter i fengsel og sammenkaller retten, hvem kan da hindre ham?
11. For han, han kjenner de falske menn og ser uretten - mon han ikke gir akt?
12. Kan en uvettig mann få forstand? Kan et villesel bli født til menneske?
13. Hvis du vender ditt hjerte til ham og utbreder dine hender for ham -
14. er det synd i din hånd, da få den bort og la ikke urett bo i dine telt -
15. ja, da skal du, fri for lyte, oppløfte ditt ansikt og stå fast og ikke frykte.
16. Du skal glemme din plage. Du skal tenke på den som vannet som rant vekk.
17. Lysere enn middagen blir da ditt liv, mørket blir for deg som morgenen.
18. Og du skal være trygg, for da er det håp. Ja, du skal se deg omkring og legge deg trygt til ro.
19. Du skal hvile, og ingen skal skremme deg opp. Og mange vil gjerne være deg til lags.
20. Men de ugudeliges øyne tæres bort. De har ingen tilflukt mer, og deres håp er å få oppgi sin ånd. #8:13. 17:5. 12