1. Deretter åpnet Job sin munn og forbannet den dagen han ble født.
2. Job tok til orde og sa:
3. La den gå til grunne, den dagen da jeg ble født, og den natten som sa: Et guttebarn er unnfanget!
4. Måtte den dagen bli til mørke! Måtte Gud i det høye ikke spørre etter den, og intet lys stråle over den!
5. Mørke og dødsskygge må kreve den tilbake! Skyer må leire seg over den! Alt det som gjør en dag mørk, må skremme den!
6. Den natten - måtte mulm ta den! La den ikke bli regnet med blant årets dager, og ikke komme med i måneders tall!
7. Ja, la den natten bli ufruktbar! Måtte aldri noe gledesrop lyde i den!
8. La dem som forbanner dager, forbanne den, de som er kyndige i å mane fram Leviatan!
9. La dens stjerner bli mørke i demringen, la den vente på lys som ikke kommer! La den aldri få se morgenrødens øyelokk!
10. For den stengte ikke døren til min mors liv, og den skjulte ikke plage for mine øyne.
11. Hvorfor døde jeg ikke i mors liv? Hvorfor utåndet jeg ikke straks jeg var født?
12. Hvorfor tok knær imot meg, og hvorfor var der bryster som jeg kunne die?
13. Nå kunne jeg ha ligget stille og hvilt. Jeg kunne fått sove og ha ro -
14. sammen med konger og jordens vismenn, de som bygde seg ruiner,
15. eller med fyrster som eide gull, som fylte husene sine med sølv,
16. eller jeg hadde ikke vært til, likesom et nedgravd, ufullbåret foster, - lik et barn som aldri så lyset.
17. Der har de ugudelige holdt opp å rase, der hviler de trette.
18. Der har alle fanger ro, de hører ikke slavedriverens røst.
19. Liten og stor er der like, og trellen er fri for sin herre.
20. Hvorfor blir lys gitt til den som lider, og liv til dem som har bitterhet i sjelen,
21. de som venter på døden uten at den kommer, og søker den mer ivrig enn en graver etter skjulte skatter,
22. de som gleder seg med jubelrop og fryder seg når de finner sin grav?
23. Hvorfor blir lyset gitt til en mann som veien er skjult for, den som Gud har stengt inne på alle kanter?
24. Mine sukk er blitt mitt daglige brød, mine klager strømmer fram som vannet.
25. For alt det fryktelige som jeg fryktet for, har funnet meg, og det jeg gruer for, har grepet meg.
26. Jeg har ikke fred, ikke ro. Jeg har ikke hvile, det kommer alltid ny uro. #7:13,14.