1. En læresalme av Asaf.Gud, hvorfor har du forstøtt oss ¬for alltid?Hvorfor ryker din vrede ¬mot hjorden du vokter?
2. Kom i hu den menighetsom du vant deg i gammel tid,den stammen du fridde utsom din eiendom.Tenk på Sion-fjellet,hvor du har din bolig.
3. Stig opp til de gamle ruiner!I helligdommen ¬har fienden ødelagt alt.
4. I huset hvor din menighet ¬samles,lød brølet fra dine motstandere;der satte de sine bannere ¬som seierstegn.
5. Det var et syn ¬som når en løfterøkser høyt i tykke skogen.
6. Så slo de i stykker ¬all treskurden dermed bile og med brekkjern.
7. De satte ild på din helligdom,helt til grunnen vanæret destedet hvor ditt navn bor.
8. De tenkte: ¬«Vi underkuer dem alle!»Hvert gudshus i landet ¬brente de opp.
9. Vi ser ikke våre egne bannere.Det fins ikke lenger ¬noen profet,og det er ingen iblant oss ¬som vethvor lenge dette skal vare.
10. Hvor lenge, Gud, ¬skal de drive sin spott,de som står deg imot?Skal fienden for alltidringeakte ditt navn?
11. Hvorfor holder du hånden ¬tilbake?Ta din høyre hånd fra barmenog gjør slutt på dette!
12. Men du, Gud, er min konge ¬fra gammel tid,du som gjør frelsesverk ¬på jorden.
13. Du kløvde havet i din veldeog knuste dragenes hoder ¬i vannet.
14. Du slo i stykker Leviatans hoderog gav dem til føde ¬for ørkenens dyr.
15. Kilde og bekk ¬lot du strømme fram,du tørket ut elver ¬som alltid har vann.
16. Din er dagen, og din er natten;du satte sol og måne ¬på sin plass.
17. Du fastsatte ¬alle jordens grenser,sommer og vinter ¬er det du som har skapt.
18. Herre, kom dette i hunår fienden driver sin spott,og et folk av dårer ¬forakter ditt navn.
19. Gi ikke din turteldue til villdyr,glem aldri dine armes liv!
20. Kom i hu din pakt med oss!For hver avkrok i landet ¬er full av voldsferd.
21. La ikke de undertrykte ¬gå bort med skam,la de arme og fattige ¬prise ditt navn!
22. Reis deg, Gud, og før din sak!Husk at du dagen lang hånes ¬av dårer.
23. Glem ikke dine fienders rop,støyen som stadig stigerfra dem som står deg imot.