Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52
  53. 53
  54. 54
  55. 55
  56. 56
  57. 57
  58. 58
  59. 59
  60. 60
  61. 61
  62. 62
  63. 63
  64. 64
  65. 65
  66. 66
  67. 67
  68. 68
  69. 69
  70. 70
  71. 71
  72. 72
  73. 73
  74. 74
  75. 75
  76. 76
  77. 77
  78. 78
  79. 79
  80. 80
  81. 81
  82. 82
  83. 83
  84. 84
  85. 85
  86. 86
  87. 87
  88. 88
  89. 89
  90. 90
  91. 91
  92. 92
  93. 93
  94. 94
  95. 95
  96. 96
  97. 97
  98. 98
  99. 99
  100. 100
  101. 101
  102. 102
  103. 103
  104. 104
  105. 105
  106. 106
  107. 107
  108. 108
  109. 109
  110. 110
  111. 111
  112. 112
  113. 113
  114. 114
  115. 115
  116. 116
  117. 117
  118. 118
  119. 119
  120. 120
  121. 121
  122. 122
  123. 123
  124. 124
  125. 125
  126. 126
  127. 127
  128. 128
  129. 129
  130. 130
  131. 131
  132. 132
  133. 133
  134. 134
  135. 135
  136. 136
  137. 137
  138. 138
  139. 139
  140. 140
  141. 141
  142. 142
  143. 143
  144. 144
  145. 145
  146. 146
  147. 147
  148. 148
  149. 149
  150. 150

Gammel Testament

Nytt Testament

Salmene 44 Bibelen 1978-85 Bokmål (N78BM)

Forkast oss ikke for alltid!

1. Til korlederen. Av Korah-sangerne. En læresalme.

2. Gud, vi har hørt det ¬med egne ører,våre fedre har fortalt oss det:Du gjorde et verk i deres tid,i gamle dager gjorde du det.

3. Med din hånd ¬drev du folkeslag bort,men våre fedre plantet du;de andre folkene knuste du,men fedrene fikk bre seg fritt.

4. For de tok ikke landet ¬med sverd,deres egen arm ¬gav dem ikke seier.Nei, det var du som hjalp demmed din høyre hånd og din armog med ditt åsyns lys;for du hadde dem kjær.

5. Bare du er min konge og Gud,som byr at Jakob skal berges.

6. Med din hjelp har vi støttvåre fiender til jorden,i ditt navn har vi tråkketvåre motstandere ned.

7. For jeg satte ikke min lit ¬til buen,det var ikke sverdet ¬som reddet meg.

8. Nei, du har frelst oss ¬fra fiendene;dem som hatet oss, ¬gjorde du til skamme.

9. Av Gud har vi alltid rost oss,vi priser ditt navn ¬til evig tid. Sela

10. Likevel støtte du oss bort ¬med skam,du drog ikke ut med våre hærer.

11. Du lot oss vike tilbake ¬for fienden;de som hatet oss, ¬røvet til seg bytte.

12. Du har overgitt oss som slaktefeog spredt oss blant folkeslagene.

13. Du har solgt ditt folk ¬til spottpris,du tok ikke stor betaling for det.

14. Du gjør oss til hån ¬for våre grannefolk,til spott og spe ¬for dem som bor omkring oss.

15. Du gjør oss til et ordtak ¬blant folkene,lar folkeslag riste på hodet ¬av oss.

16. Min vanære har jeg alltid ¬for øye,mitt ansikt rødmer av skam,

17. når jeg hører dem ¬som håner og spotter,når jeg ser min fiende ¬som vil ha hevn.

18. Alt dette har kommet over oss,enda vi ikke har glemt degog ikke har sveket din pakt.

19. Vårt hjerte har ikke veket ¬fra deg,våre fottrinn har ikke forlatt ¬din vei.

20. Likevel har du støtt oss bortdit hvor sjakalene holder til,og skjult oss ¬i det dypeste mørke.

21. Hadde vi glemt å tilbe vår Gudog strakt våre hender ¬mot en fremmed gud,

22. da ville vel Gud ha merket det?Han kjenner jo hjertets ¬skjulte tanker.

23. Men for din skyld drepes vi ¬dagen lang,vi regnes som slaktesauer.

24. Våkn opp! ¬Hvorfor sover du, Herre?Våkn opp, forkast oss ikke ¬for alltid!

25. Hvorfor skjuler du ditt ansikt,hvorfor glemmer du ¬vår nød og vår trengsel?

26. Vår sjel er bøyd i støvet,vår kropp ligger trykket ¬til jorden.

27. Reis deg og kom oss til hjelp,fri oss ut ¬for din trofasthets skyld!