Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52
  53. 53
  54. 54
  55. 55
  56. 56
  57. 57
  58. 58
  59. 59
  60. 60
  61. 61
  62. 62
  63. 63
  64. 64
  65. 65
  66. 66
  67. 67
  68. 68
  69. 69
  70. 70
  71. 71
  72. 72
  73. 73
  74. 74
  75. 75
  76. 76
  77. 77
  78. 78
  79. 79
  80. 80
  81. 81
  82. 82
  83. 83
  84. 84
  85. 85
  86. 86
  87. 87
  88. 88
  89. 89
  90. 90
  91. 91
  92. 92
  93. 93
  94. 94
  95. 95
  96. 96
  97. 97
  98. 98
  99. 99
  100. 100
  101. 101
  102. 102
  103. 103
  104. 104
  105. 105
  106. 106
  107. 107
  108. 108
  109. 109
  110. 110
  111. 111
  112. 112
  113. 113
  114. 114
  115. 115
  116. 116
  117. 117
  118. 118
  119. 119
  120. 120
  121. 121
  122. 122
  123. 123
  124. 124
  125. 125
  126. 126
  127. 127
  128. 128
  129. 129
  130. 130
  131. 131
  132. 132
  133. 133
  134. 134
  135. 135
  136. 136
  137. 137
  138. 138
  139. 139
  140. 140
  141. 141
  142. 142
  143. 143
  144. 144
  145. 145
  146. 146
  147. 147
  148. 148
  149. 149
  150. 150

Gammel Testament

Nytt Testament

Salmene 109 Bibelen 1978-85 Bokmål (N78BM)

Forbannelse og velsignelse

1. Til korlederen. Av David. En salme.Min Gud, som jeg lovsynger, ¬vær ikke taus!

2. Nå åpner de gudløse munnen ¬mot meg,en munn som er full av svik.De taler til meg ¬med løgnaktig tunge,

3. omringer meg med hatefull taleog kjemper mot meg ¬uten grunn.

4. Til gjengjeld for min kjærlighetanklager de meg; men jeg ber.

5. De gjengjelder godt med ondtog gir hat igjen ¬for min kjærlighet.

6. Overgi min motstander ¬til en gudløs,la en anklager stå ¬ved hans høyre side!

7. La ham gå domfelt fra retten,la hans bønn bli regnet ¬som synd!

8. La hans levedager bli fåog en annen overta ¬hans embete.

9. La hans barn bli farløseog hans kone bli enke.

10. La barna streife omkring ¬og tigge,gå tiggergang fra ødelagt hjem!

11. Alt han eier, skal en ågerkar ta;og fremmede skal ranefrukten av hans strev.

12. Ingen skal vise ham ¬troskap mereller ynkes ¬over hans farløse barn!

13. Hans etterkommere ¬skal ryddes ut,deres navn skal utslettes ¬i neste slektledd.

14. Herren skal minnes ¬hans fedres skyld,hans mors synd ¬skal ikke tas bort.

15. Herren skal stadig ¬ha dem for øye,minnet om dem ¬skal utslettes fra jorden.

16. Han tenkte jo aldri ¬på å vise troskap,men forfulgte ¬de arme og fattige,og de motløse ville han drepe.

17. Han elsket å forbanne– la ham selv bli forbannet!Han brydde seg ikke ¬om å velsigne– la ham aldri bli velsignet!

18. Han tok forbannelse på ¬som en kledning,– la den trenge inn ¬i hans kropp som vann,inn i hans knokler som olje!

19. La den bli som en kappe ¬han hyller seg i,som et belte ¬han stadig binder om seg.

20. La dette være Herrens lønnfor dem som anklager megog taler ondt imot meg!

21. Men, Herre, du min Herre,gjør vel mot meg ¬for ditt navns skyld!Berg meg i din godhet ¬og trofasthet!

22. Jeg er jo arm og fattig,mitt hjerte er såret ¬i min barm.

23. Jeg svinner som skyggen ¬når dagen heller;som en gresshoppe ¬feies jeg vekk.

24. Knærne svikter fordi jeg faster,min kropp tørker inn ¬av mangel på olje.

25. Jeg er blitt til spott for dem,de rister på hodet ¬når de ser meg.

26. Hjelp meg, Herre, min Gud,frels meg i din miskunn!

27. Så skal de merke din hånd ¬bak detteog skjønne at du har gjort det, ¬Herre.

28. Om de forbanner, velsigner du.Om de reiser seg mot meg, ¬blir de til skamme,og din tjener kan glede seg.

29. La mine fiender kle seg ¬i skjenselog hylle seg i skam ¬som i en kappe!

30. Så vil jeg takke Herren ¬med lovsang,midt i mengden ¬vil jeg prise ham.

31. For han står ¬ved den fattiges side,for å hjelpe ham mot dem ¬som dømmer ham.