1. Pris Herren, for han er god,hans miskunn varer til evig tid!
2. Så skal de si, ¬de som Herren forløste,de som han løste ut av nøden
3. og førte sammen fra andre land,fra øst og vest, fra nord og sør.
4. Noen fór vill ¬i ørken og på steppe;de fant ikke vei ¬til en by de kunne bo i.
5. De var sultne og tørsteog hadde ikke kraft i sin sjel.
6. Da ropte de i sin nød til Herren,og han berget dem ut ¬av trengslene.
7. Han førte dem på den rette vei,så de kom til en by ¬de kunne bo i.
8. De skal takke Herren ¬for hans miskunn,at han gjør under ¬for menneskene,
9. at han slokker ¬deres brennende tørstog metter de sultne ¬med det som godt er.
10. Noen satt i stummende mørke,hjelpeløse, lenket i jern,
11. fordi de hadde stått ¬Guds ord imotog foraktet Den Høyestes råd.
12. Deres hjerter var tynget ¬av møye;de snublet, ¬og det var ingen som hjalp.
13. Da ropte de i sin nød til Herren,og han frelste dem ut ¬av trengslene.
14. Han førte dem ut ¬av stummende mørkeog slet deres lenker i stykker.
15. De skal takke Herren ¬for hans miskunn,at han gjør under ¬for menneskene,
16. at han sprenger bronseporterog slår bommer av jern ¬i stykker.
17. Noen ble dårer ¬ved sin syndige ferd,de fikk lide ¬for sine misgjerninger.
18. All slags mat fikk de avsky for,de kom like til dødens porter.
19. Da ropte de i sin nød til Herren,og han frelste dem ut ¬av trengslene.
20. Han sendte sitt ord ¬og leget demog fridde dem fra graven.
21. De skal takke Herren ¬for hans miskunn,at han gjør under ¬for menneskene.
22. De skal bære fram takkoffer,og fortelle med fryd ¬om hans gjerninger.
23. Noen drog ut på havet ¬med skip,drev handel på store hav.
24. De fikk se Herrens gjerninger,hans underverk ute på dypet.
25. Han bød, og det blåste opp ¬til uvær,havets bølger gikk høye.
26. De steg mot himmelen, ¬sank i dypet,så folk mistet motet i nøden.
27. De tumlet og ravet som drukne,var helt fra sans og samling.
28. Da ropte de i sin nød til Herren,og han førte dem ut ¬av trengslene.
29. Han fikk stormen til å stilne,havets bølger falt til ro.
30. Glade ble de da det stilnet;han førte dem ¬til den havn de ønsket.
31. De skal takke Herren ¬for hans miskunn,at han gjør under ¬for menneskene.
32. De skal lovsynge ham ¬i folkets forsamlingog prise ham ¬i kretsen av de eldste.
33. Han gjorde elver til ødemark,vannrike kilder ¬til tørstende land
34. og fruktbar jord ¬til saltholdig ørken;for de som bodde der, var onde.
35. Han gjorde ødemark ¬til sivgrodd tjernog det tørre land til kildevell.
36. Der lot han de sultende ¬slå seg ned,de fikk grunnlegge en by å bo i.
37. De sådde åkrene til, ¬plantet vintrærog høstet frukten og grøden.
38. Han velsignet folket; ¬det ble tallrikt,og han lot det ikke mangle fe.
39. Men siden minket de i tall;de ble bøyd og tyngetav ulykke og sorg.
40. Han øste ringeakt ¬ut over stormenn,og lot dem gå vill ¬i veiløst øde,
41. men løftet de fattige ¬opp av armodog gjorde deres slekter ¬til en tallrik flokk.
42. De oppriktige ser det, ¬og gleder seg,men all ondskap ¬må lukke sin munn.
43. Den som er vis, ¬skal merke seg detteog akte ¬på Herrens velgjerninger.