Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52
  53. 53
  54. 54
  55. 55
  56. 56
  57. 57
  58. 58
  59. 59
  60. 60
  61. 61
  62. 62
  63. 63
  64. 64
  65. 65
  66. 66
  67. 67
  68. 68
  69. 69
  70. 70
  71. 71
  72. 72
  73. 73
  74. 74
  75. 75
  76. 76
  77. 77
  78. 78
  79. 79
  80. 80
  81. 81
  82. 82
  83. 83
  84. 84
  85. 85
  86. 86
  87. 87
  88. 88
  89. 89
  90. 90
  91. 91
  92. 92
  93. 93
  94. 94
  95. 95
  96. 96
  97. 97
  98. 98
  99. 99
  100. 100
  101. 101
  102. 102
  103. 103
  104. 104
  105. 105
  106. 106
  107. 107
  108. 108
  109. 109
  110. 110
  111. 111
  112. 112
  113. 113
  114. 114
  115. 115
  116. 116
  117. 117
  118. 118
  119. 119
  120. 120
  121. 121
  122. 122
  123. 123
  124. 124
  125. 125
  126. 126
  127. 127
  128. 128
  129. 129
  130. 130
  131. 131
  132. 132
  133. 133
  134. 134
  135. 135
  136. 136
  137. 137
  138. 138
  139. 139
  140. 140
  141. 141
  142. 142
  143. 143
  144. 144
  145. 145
  146. 146
  147. 147
  148. 148
  149. 149
  150. 150

Gammel Testament

Nytt Testament

Salmene 73 Bibelen 1978-85 Bokmål (N78BM)

Jeg blir alltid hos deg

1. En Asaf-salme.Ja, Gud er god mot Israel,mot dem som er rene av hjertet.

2. Men jeg var nær ved å snuble,mine føtter holdt på å gli ut.

3. For jeg ble harm ¬på de hovmodige,jeg så at det gikk ¬de ugudelige vel.

4. De har jo ingen plager,de er friske og velnærte.

5. Menneskers møye er de fri for,de blir ikke rammet som andre.

6. Derfor er hovmod ¬deres halsbånd,voldsferd er kappen ¬de hyller seg i.

7. Ondskapen strømmer ¬fra deres indre,hjertets tanker trenger seg fram.

8. De håner ¬og taler ondskapsfullt,ovenfra truer de med trengsel.

9. De løfter munnen ¬mot himmelen,og tungen farer omkring ¬på jorden.

10. Derfor vender folk seg til dem,og vann i mengde ¬suger de i seg.

11. De sier: ¬«Hvordan vet Gud om det?Har Den Høyeste ¬kjennskap til noe?»

12. Ja, slik er de ugudeligesom alltid er trygge ¬og øker sin rikdom.

13. Forgjeves ¬har jeg holdt hjertet rentog vasket mine hender ¬til tegn på uskyld.

14. Enda ble jeg plaget hele dagen,hver morgen ble jeg tuktet.

15. Hadde jeg sagt: ¬«Slik vil jeg tale»,da hadde jeg sveket ¬dine sønners ætt.

16. Så grublet jeg ¬for å skjønne dette;det var pinefullt for meg

17. – til jeg gikk inn ¬i Guds helligdom;da skjønte jeg ¬hvordan det går dem til slutt.

18. Ja, du fører dem ut ¬på glatte veier,du lar dem falle ¬og gå til grunne.

19. Å, hvor brått de går til grunne,de blir revet bort ¬og ender i redsel.

20. Likesom vi forakter en drømnår vi våkner om morgenen,slik ringeakter du synet av demnår du reiser deg, Herre.

21. Så lenge mitt sinn var bittert,og jeg kjente ¬at det stakk i hjertet,

22. var jeg dum og uforstandig;som et fe var jeg mot deg.

23. Men jeg blir alltid hos deg,du har grepet min høyre hånd.

24. Du leder meg med ditt råd,og siden tar du meg opp ¬i herlighet.

25. Hvem har jeg ellers ¬i himmelen?Når jeg bare har deg,ønsker jeg ikke noe på jorden.

26. Om kropp og sjel forgår,er Gud for evig ¬min klippe og min del.

27. Se, de som holder seg borte ¬fra deg, går til grunne,du gjør ende på alle ¬som er utro mot deg.

28. Men for meg er det godt ¬å være nær Gud.Jeg tar min tilflukt til Herren.Jeg vil vitne ¬om alle dine gjerninger.