Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52
  53. 53
  54. 54
  55. 55
  56. 56
  57. 57
  58. 58
  59. 59
  60. 60
  61. 61
  62. 62
  63. 63
  64. 64
  65. 65
  66. 66
  67. 67
  68. 68
  69. 69
  70. 70
  71. 71
  72. 72
  73. 73
  74. 74
  75. 75
  76. 76
  77. 77
  78. 78
  79. 79
  80. 80
  81. 81
  82. 82
  83. 83
  84. 84
  85. 85
  86. 86
  87. 87
  88. 88
  89. 89
  90. 90
  91. 91
  92. 92
  93. 93
  94. 94
  95. 95
  96. 96
  97. 97
  98. 98
  99. 99
  100. 100
  101. 101
  102. 102
  103. 103
  104. 104
  105. 105
  106. 106
  107. 107
  108. 108
  109. 109
  110. 110
  111. 111
  112. 112
  113. 113
  114. 114
  115. 115
  116. 116
  117. 117
  118. 118
  119. 119
  120. 120
  121. 121
  122. 122
  123. 123
  124. 124
  125. 125
  126. 126
  127. 127
  128. 128
  129. 129
  130. 130
  131. 131
  132. 132
  133. 133
  134. 134
  135. 135
  136. 136
  137. 137
  138. 138
  139. 139
  140. 140
  141. 141
  142. 142
  143. 143
  144. 144
  145. 145
  146. 146
  147. 147
  148. 148
  149. 149
  150. 150

Gammel Testament

Nytt Testament

Salmene 30 Bibelen 1978-85 Bokmål (N78BM)

Guds nåde varer livet ut

1. En salme. En sang ved innvielsen av templet. Av David.

2. Jeg lover og priser deg, Herre;for du drog meg opp fra dypet,du lot ikke fiendene ¬triumfere over meg.

3. Herre, min Gud, ¬jeg ropte til deg,og du helbredet meg.

4. Herre, fra dødsriket ¬førte du meg opp,du gav meg liv ¬og reddet meg fra graven.

5. Spill for Herren, ¬dere hans fromme,og lovsyng hans hellige navn!

6. Et øyeblikk varer hans vrede,hans nåde varer livet ut.Om kvelden kommer gråt ¬som gjest,om morgenen ¬blir det frydesang.

7. Jeg kjente meg trygg og tenkte:«Aldri i evighet skal jeg vakle.»

8. Herre, i din nådesatte du meg på fast fjell;men så skjulte du ditt ansikt,og jeg ble grepet av redsel.

9. Herre, da ropte jeg til deg,inderlig bad jeg til min Gud:

10. «Hva gagner det at jeg må dø,at jeg må gå i graven?Kan vel støvet prise deg,kan det forkynne ¬din trofasthet?»

11. Hør meg, Herre, ¬og vær meg nådig!Herre, kom meg til hjelp!

12. Du vendte min sorg og klage ¬til dans,du løste mine sørgeklærog hyllet meg i gledens drakt.

13. Derfor vil jeg av hele min sjelsynge om deg og aldri tie.Jeg takker deg evig, ¬Herre, min Gud.