Kapitler

  1. 1
  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5
  6. 6
  7. 7
  8. 8
  9. 9
  10. 10
  11. 11
  12. 12
  13. 13
  14. 14
  15. 15
  16. 16
  17. 17
  18. 18
  19. 19
  20. 20
  21. 21
  22. 22
  23. 23
  24. 24
  25. 25
  26. 26
  27. 27
  28. 28
  29. 29
  30. 30
  31. 31
  32. 32
  33. 33
  34. 34
  35. 35
  36. 36
  37. 37
  38. 38
  39. 39
  40. 40
  41. 41
  42. 42
  43. 43
  44. 44
  45. 45
  46. 46
  47. 47
  48. 48
  49. 49
  50. 50
  51. 51
  52. 52
  53. 53
  54. 54
  55. 55
  56. 56
  57. 57
  58. 58
  59. 59
  60. 60
  61. 61
  62. 62
  63. 63
  64. 64
  65. 65
  66. 66
  67. 67
  68. 68
  69. 69
  70. 70
  71. 71
  72. 72
  73. 73
  74. 74
  75. 75
  76. 76
  77. 77
  78. 78
  79. 79
  80. 80
  81. 81
  82. 82
  83. 83
  84. 84
  85. 85
  86. 86
  87. 87
  88. 88
  89. 89
  90. 90
  91. 91
  92. 92
  93. 93
  94. 94
  95. 95
  96. 96
  97. 97
  98. 98
  99. 99
  100. 100
  101. 101
  102. 102
  103. 103
  104. 104
  105. 105
  106. 106
  107. 107
  108. 108
  109. 109
  110. 110
  111. 111
  112. 112
  113. 113
  114. 114
  115. 115
  116. 116
  117. 117
  118. 118
  119. 119
  120. 120
  121. 121
  122. 122
  123. 123
  124. 124
  125. 125
  126. 126
  127. 127
  128. 128
  129. 129
  130. 130
  131. 131
  132. 132
  133. 133
  134. 134
  135. 135
  136. 136
  137. 137
  138. 138
  139. 139
  140. 140
  141. 141
  142. 142
  143. 143
  144. 144
  145. 145
  146. 146
  147. 147
  148. 148
  149. 149
  150. 150

Gammel Testament

Nytt Testament

Salmene 105 Bibelen 1978-85 Bokmål (N78BM)

Gud fører sitt folk

1. Pris Herren ¬og påkall hans navn,gjør hans storverk kjent ¬blant folkene.

2. Syng for ham, og spill for ham,tal om alle hans under!

3. Ros dere av hans hellige navn!De som søker Herren, ¬skal glede seg.

4. Spør etter Herren og hans kraft,søk alltid hans åsyn!

5. Tenk på de under han har gjort,hans tegn og dommene ¬fra hans munn,

6. dere barn av Abraham, ¬hans tjener,Jakobs sønner, ¬som han har utvalgt.

7. Han er Herren vår Gud,over hele jorden rår hans rett.

8. Han minnes til evig tid sin pakt,det ord han gav til tusen slekter,

9. pakten han sluttet ¬med Abraham,det han lovte Isak med ed.

10. Den gjorde han ¬til en lov for Jakob,til en evig pakt for Israel,

11. og sa: «Jeg gir deg Kanaantil arv og eiendom.»

12. Da de ennå var få i landet,en liten flokk av innflyttere,

13. vandret de fra folk til folk,fra det ene rike til det andre.

14. Men han tillot ingen å kue dem,han tuktet konger ¬for deres skyld:

15. «Rør ikke dem ¬som jeg har salvet,gjør ikke ondt ¬mot mine profeter!»

16. Han kalte hungersnød ¬over landetog brøt hver brødstav i stykker.

17. Så sendte han en mann ¬i forveien for dem;Josef ble solgt som trell.

18. De tvang hans føtter i lenker,og jern ble lagt om hans hals,

19. helt til det han sa, slo til,og Herrens ord gav ham rett.

20. Da kongen sendte bud, ¬slapp Josef fri,folkeherskeren slapp ham løs.

21. Han satte ham til herre ¬over sitt hus,til styrer over alt det han eide.

22. Han skulle rettlede ¬kongens stormennetter sin egen viljeog lære hans eldste sin visdom.

23. Så kom Israel til Egypt,Jakob levde som innflytteri hamittenes land.

24. Gud lot sitt folk ¬bli meget fruktbartog gjorde det sterkere ¬enn fiendene.

25. Han forandret deres sinn, ¬så de hatet hans folkog fór med svik ¬mot hans tjenere.

26. Da sendte han Moses, ¬sin tjener,og Aron som han hadde utvalgt.

27. De gjorde tegn fra Gud i folket,undergjerninger ¬i hamittenes land.

28. Han sendte mørke, ¬og da mørket falt på,viste de ennå trass ¬mot hans ord.

29. Han gjorde vannet til blodog lot fisken deres dø.

30. Det krydde av frosk i landet,tilmed i kongenes saler.

31. På Guds befaling kom det kleggog mygg i hver en bygd.

32. Han gav dem hagl ¬istedenfor regnog sendte flammende ild ¬i landet;

33. han slo deres vintrær ¬og fikentrær ned,ja, knuste hvert tre i riket.

34. På hans bud ¬kom en gresshoppesvermog larver i talløse mengder.

35. De åt opp alt ¬som vokste i landet,og grøden på marken ¬gnog de av.

36. Gud slo alle førstefødte i landet,førstegrøden av folkets kraft.

37. Så førte han israelittene ut,og de tok med seg sølv og gull;det var ingen i hans stammer ¬som snublet.

38. I Egypt var det glede ¬da de drog ut,for folk var grepet av redsel ¬for dem.

39. Han bredte ut en sky til vernog en ild til å lyse om natten.

40. De krevde mat; ¬da sendte han vaktlerog mettet dem ¬med himmelbrød.

41. Han åpnet klippen, ¬og vann strømmet fram,det rant som en elv ¬i det tørre land.

42. For han kom i hu ¬sitt hellige ordtil Abraham, sin tjener.

43. Så lot han sitt folk ¬dra ut med glede,hans utvalgte folk ¬fikk fare med jubel.

44. Han gav dem land ¬som andre folk eide;de fikk overta frukten ¬av folkenes strev,

45. for at de skulle holde hans budog ta vare på hans lover.Halleluja!