1. Til korlederen. Etter Jedutun.En Davids-salme.
2. Bare i håp til Gud ¬er min sjel stille,min frelse kommer fra ham.
3. Bare han er mitt fjell ¬og min frelse;han er min borg, ¬jeg skal ikke rokkes.
4. Hvor lenge vil dere, alle som en,gå løs på en mann ¬for å drepe ham,som når en stormer ¬mot en lutende veggeller en falleferdig mur?
5. Ja, de legger planer ¬om å styrte hamned fra hans høyde ¬– de elsker svik.De velsigner nok med munnen,men i sitt hjerte ¬forbanner de. Sela
6. Vær stille for Gud, min sjel!Fra ham kommer mitt håp.
7. Bare han er mitt fjell ¬og min frelse;han er min borg, ¬jeg skal ikke rokkes.
8. Min frelse og min ærehar sin grunn i Gud.Han er mitt faste fjell,jeg søker tilflukt hos ham.
9. Folk, stol alltid på Gud,øs ut for ham ¬det som fyller hjertet!Gud er vår tilflukt. Sela
10. Menneskene er som et pust,menneskebarna svikter;på vektskålen vipper de opp,de er alle lettere enn luft.
11. Sett ikke lit til voldeller fåfengt håp til rov!Om rikdommen vokser,så la det ikke fange ditt sinn!
12. Én ting har Gud talt til meg,to ting har jeg hørt:at det er Gud som har makten,
13. og at du er trofast, Herre.For du lønner enhver ¬etter det han har gjort.