1. Halleluja!Pris Herren, for han er god,hans miskunn varer ¬til evig tid!
2. Hvem kan regne opp ¬Herrens storverkog prise ham ¬for alt han har gjort?
3. Salige er de som gir akt ¬på Guds viljeog alltid gjør det som er rett.
4. Herre, kom meg i hu ¬og la meg få kjenneden godhet du viser ditt folk.Kom til meg med din frelse,
5. så jeg kan se ¬dine utvalgtes lykke,glede meg med ditt glade folkog prise meg lykkelig ¬sammen med dine.
6. Vi har syndet med våre fedre,vi har gjort ille ¬og levd ugudelig.
7. Da våre fedre var i Egypt,gav de ikke akt på dine under.De tenkte ikke ¬på alle dine velgjerninger,ved Sivsjøen viste de trass ¬mot deg.
8. Men han frelste dem ¬for sitt navns skyld,for han ville vise ¬sin veldige kraft.
9. Han truet Sivsjøen, ¬og den ble tørr;gjennom havdypet ¬førte han dem ¬som på steppen.
10. Han frelste dem ¬fra uvenners voldog fridde dem ut av fiendehånd.
11. Vannet dekket deres ¬motstandere,ikke én av dem ble tilbake.
12. Da trodde de på hans ordog sang en lovsang til hans pris.
13. Men de glemte snart hans verkog ventet ikke på råd fra ham.
14. De ble fylt av begjær ¬i ødemarkenog satte Gud på prøve ¬i ørkenen.
15. Da lot han dem få ¬det de krevde,men gav dem avsmak på maten.
16. De ble harme på Moses i leirenog på Aron, som var vigslet ¬til Herren.
17. Da åpnet jorden seg, ¬slukte Datanog skjulte Abirams flokk.
18. Det brøt ut ild i flokken deres,og flammen fortærte ¬de onde menn.
19. Ved Horeb laget de en kalvog tilbad det støpte bildet.
20. De byttet sin ære bort ¬mot et bildeav en okse som eter gress.
21. De glemte Gud, sin frelser,som gjorde storverk i Egypt,
22. undergjerninger ¬i hamittenes landog skremmende ting ¬ved Sivsjøen.
23. Han sa at han ville ¬utrydde dem,men Moses, den mannen ¬han hadde utvalgt,la seg imellom for å hindreat Gud i sin harme ¬gjorde ende på dem.
24. De ringeaktet det fagre landetog trodde ikke på hans ord.
25. De murret av misnøye i sine teltog hørte ikke på Herrens røst.
26. Da løftet han hånden imot demfor å slå dem ned i ødemarken,
27. spre deres ætt blant andre folkog strø dem ut i landene.
28. De sluttet seg til Ba’al-Peorog spiste av ofrene for de døde.
29. De krenket Gud med sin atferd,og pest brøt ut iblant dem.
30. Da stod Pinhas fram ¬og felte dom,og dermed stanset pesten.
31. Derfor ble han regnet ¬som rettferdigfra slekt til slekt i alle tider.
32. De vakte Guds harme ¬ved Meriba-kilden;for deres skyld ¬gikk det Moses ille.
33. De gjorde ham bitter i sinn,så han talte uoverlagte ord.
34. De utryddet ikke folkene ¬i landet,som Herren hadde befalt dem,
35. men blandet seg med andre folkog lærte å gjøre som de.
36. De dyrket deres avgudsbilder,og de ble en snare for dem.
37. De ofret sine sønner og døtretil de onde ånder.
38. De drepte uskyldige barn.Blodet av sine sønner og døtreofret de til Kanaans gudebilder,så landet ble vanhelliget ¬av blodet.
39. De ble urene ¬ved sine gjerninger,ved sin atferd ¬var de utro mot Gud.
40. Da ble Herren brennende harm ¬på sitt folk,han fikk avsky for dem ¬som hørte ham til.
41. Han overgav dem ¬til andre folk,de som hatet dem, ¬ble deres herrer.
42. Fiendene plaget dem hardt,under deres hånd ¬ble de tvunget i kne.
43. Mange ganger reddet han dem;enda la de planer i trassog sank dypt i synd.
44. Men Herren hørte deres ropog så til dem i nøden.
45. Han kom i hu sin pakt ¬med demog skånte dem ¬i sin store miskunn.
46. Så lot han dem møte ¬barmhjertighethos alle som tok dem til fange.
47. Frels oss, Herre, vår Gud,før oss sammen ¬fra folkeslagene,så vi kan prise ditt hellige navnog sette vår ære ¬i å lovsynge deg.
48. Lovet være Herren, Israels Gud,fra evighet til evighet!Og hele folket skal si: Amen!Halleluja!