1. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
2. Du menneskesønn! Så sier Herren Herren til Israels land: Enden kommer! Enden kommer over landets fire hjørner.
3. Nå kommer enden over deg, og jeg vil sende min vrede mot deg og dømme deg etter din ferd. Jeg vil la deg bøte for alle dine avskyelige gjerninger.
4. Jeg vil ikke vise skånsel mot deg og ikke spare deg. Men jeg vil la deg bøte for din ferd. Din avskyelige gjerning skal komme over deg selv. Og dere skal kjenne at jeg er Herren.
5. Så sier Herren Herren: Ulykke, en ulykke uten like! Se, den kommer!
6. Det kommer en ende. Enden kommer. Den våkner opp og kommer til deg. Se, den kommer.
7. Nå kommer turen til deg, du som bor i landet! Tiden kommer, dagen er nær. Krigslarm er det og ikke fryderop på fjellene.
8. Nå, om en liten stund, vil jeg utøse min harme over deg og uttømme min vrede på deg og dømme deg etter din ferd. Jeg vil la deg bøte for alle dine avskyelige gjerninger.
9. Jeg vil ikke vise skånsel og ikke spare deg. Etter din ferd vil jeg gjengjelde deg. Dine avskyelige gjerninger skal komme over deg selv, og dere skal kjenne at jeg, Herren, slår.
10. Se, dagen er der! Se, det kommer! Nå begynner det, riset blomstrer, hovmodet gror.
11. Vold reiser seg til et ris over ugudeligheten. Ingenting blir igjen av dem, ingenting av deres støyende flokk og larmende mengde, intet herlig blir tilbake iblant dem.
12. Tiden kommer, dagen er nær. Kjøperen skal ikke være glad, og selgeren skal ikke gremme seg! For det kommer brennende vrede over hele deres hop.
13. Selgeren skal ikke få igjen det han har solgt, selv om han er i live. For spådommen mot hele deres hop skal ikke tas tilbake. For sin misgjernings skyld skal ingen kunne trygge sitt liv.
14. De støter i trompet og gjør alt ferdig, men ingen drar ut til strid. For min harme er vendt mot hele deres hop.
15. Sverdet utenfor, pesten og hungeren innenfor. Den som er ute på marken, skal dø ved sverdet. Og den som er inne i byen, ham skal sult og pest fortære.
16. Om noen av dem kommer unna, skal de alle være på fjellene som kurrende duer i dalene, hver for sin misgjernings skyld.
17. Alle hender skal synke, og alle knær skal bli som vann.
18. De skal binde sekk om seg. Redsel skal legge seg over dem. Alle ansikter skal dekkes av skam, og alle deres hoder skal være skallet.
19. Sitt sølv skal de kaste på gatene, og sitt gull skal de akte for urent. Deres sølv og deres gull skal ikke kunne berge dem på Herrens vredes dag. De skal ikke kunne mette seg eller fylle sin buk med det. For det har vært en årsak til misgjerning for dem.
20. Sine prektige smykker som de laget av det, har de brukt til forfengelighet. Sine motbydelige bilder, sine avskyelige avguder har de laget av det. Derfor gjør jeg det til urenhet for dem.
21. Jeg vil gi det i de fremmedes hånd som rov og til de ugudelige på jorden, og de skal vanhellige det.
22. Jeg vil vende mitt åsyn bort fra dem, og de skal vanhellige min helligdom. Røvere skal komme inn over den og vanhellige den.
23. Gjør lenken ferdig! For landet er fullt av blod-dommer, og byen er full av vold.
24. Jeg vil la de verste av hedningene komme. De skal ta deres hus i eie. Jeg vil gjøre ende på de frekkes stolthet. Deres helligdommer skal bli vanhelliget.
25. Det skal komme redsel, og de skal søke frelse, men det er ingen å finne.
26. Ulykke på ulykke skal komme. Rykte på rykte skal oppstå. De skal søke etter syn hos profeten, og lov skal ikke være å finne hos presten eller råd hos de gamle.
27. Kongen skal sørge. Høvdingen skal kle seg i forferdelse. Hendene på landets folk skal skjelve. Etter deres ferd vil jeg gjøre med dem, og med deres dommer vil jeg dømme dem. Og de skal kjenne at jeg er Herren.