1. Og du, menneskesønn! Profeter om Israels fjell og si: Hør Herrens ord, dere Israels fjell!
2. Så sier Herren Herren: Fordi fienden ropte: Ha, ha! over dere og sa: De evige hauger er blitt vår eiendom!
3. - derfor skal du profetere og si: Så sier Herren Herren: Fordi, ja, fordi de ødelegger og lengter etter å sluke dere fra alle kanter, så dere kan bli andre folks eiendom, og fordi dere er kommet på tunger og lepper og i ondt rykte blant folk,
4. derfor, dere Israels fjell, hør ordet fra Herren Herren! Så sier Herren Herren til fjellene og haugene, til bekkene og dalene og til de øde grushaugene og de forlatte byene, som er blitt til rov og til spott for de andre folkene, som bor rundt omkring,
5. derfor sier Herren Herren: Sannelig, i min brennende nidkjærhet har jeg talt mot de andre folkene og mot hele Edom, som har gjort mitt land til sin eiendom med hjertens glede og med inderlig forakt, for å drive ut dem som bor der, og plyndre det.
6. Derfor skal du profetere om Israels land og si til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Så sier Herren Herren: Se, jeg har talt i min nidkjærhet og i min harme: Fordi dere har båret folkenes spott,
7. derfor sier Herren Herren: Jeg har løftet min hånd og sverget: Sannelig, de folkene som bor rundt omkring dere, de skal selv lide spott.
8. Men dere, Israels fjell, dere skal strekke ut deres greiner og bære frukt for mitt folk Israel. For det skal snart komme.
9. For se, jeg kommer til dere. Jeg vil vende meg til dere, og dere skal bli dyrket og tilsådd.
10. Og jeg vil føre mange mennesker opp på dere, hele Israels hus. I byene skal det igjen bo folk, og ruinene skal bygges opp igjen.
11. Jeg vil føre en mengde mennesker og kveg opp på dere, og de skal øke og være fruktbare. Jeg vil la det bo folk på dere som i gammel tid og gjøre enda mer vel mot dere enn i den første tiden. Og dere skal kjenne at jeg er Herren.
12. Jeg vil la mennesker, mitt folk Israel, ferdes på dere. De skal ta deg i eie, og du skal være deres arv. Og du skal aldri mer gjøre dem barnløse.
13. Så sier Herren Herren: Fordi de sier til deg: Du er en menneskeeter*! Du har gjort dine folk** barnløse!
14. - derfor skal du aldri mer ete mennesker og ikke mer føre dine folk til fall, sier Herren Herren.
15. Jeg vil ikke mer la deg høre folkenes spott, og folkeslagenes vanære skal du ikke bære lenger. Dine egne folk skal du ikke mer føre til fall, sier Herren Herren.
16. Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:
17. Menneskesønn! Israels hus bodde i sitt land, og de gjorde det urent ved sin ferd og sine gjerninger. Som en kvinnes månedlige urenhet var deres ferd for mitt åsyn.
18. Da utøste jeg min harme over dem på grunn av det blod som de hadde utøst over landet, og fordi de hadde gjort det urent med sine motbydelige avguder.
19. Jeg spredte dem blant folkene, og de ble spredt omkring i landene. Etter deres ferd og deres gjerninger dømte jeg dem.
20. Da de kom til de folkene som de kom til, vanhelliget de mitt hellige navn, og det ble sagt om dem: Dette er Herrens folk, og likevel måtte de dra ut av hans land!
21. Det gjorde meg ondt for mitt hellige navn, som Israels hus hadde vanhelliget blant de folkene som de var kommet til.
22. Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Herren: Ikke for deres skyld, Israels hus, gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant de folkene som dere er kommet til.
23. Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blant folkene, det som dere har vanhelliget blant dem. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Herren, når jeg helliger meg på dere for deres øyne.
24. Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land.
25. Og jeg vil stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Fra alle deres urenheter og fra alle deres motbydelige avguder vil jeg rense dere.
26. Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte.
27. Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem.
28. Dere skal bo i det landet jeg ga deres fedre. Dere skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
29. Jeg vil fri dere fra alle deres urenheter. Så vil jeg kalle på kornet og gjøre grøden rik, hungersnød skal ikke komme over dere.
30. Jeg vil øke trærnes frukt og markens grøde, så dere ikke mer skal lide hån blant hedningefolkene på grunn av sult.
31. Da skal dere minnes deres onde ferd og deres gjerninger som ikke var gode. Og dere skal vemmes ved dere selv for deres misgjerninger og for deres avskyelige gjerninger.
32. Ikke for deres skyld gjør jeg det, sier Herren Herren, det skal dere vite! Dere skulle skjemmes og skamme dere over deres ferd, Israels hus!
33. Så sier Herren Herren: Den dagen jeg renser dere fra alle deres misgjerninger, vil jeg igjen la det bo folk i byene, og ruinene skal bygges opp igjen.
34. Det landet som var lagt øde, skal bli dyrket, det som lå der som en ørken for øynene på hver mann som gikk forbi.
35. Da skal de si: Dette landet som var lagt øde, er blitt som Edens hage. Og de byene som var herjet og ødelagt og revet ned, er gjenreist og har fått murer.
36. Og de folkene som blir igjen rundt omkring dere, skal kjenne at jeg, Herren, har bygd opp igjen det som var revet ned, og plantet det landet som var ødelagt. Jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det.
37. Så sier Herren Herren: Også i dette vil jeg bønnhøre Israels hus, så jeg gjør det for dem: Jeg vil gjøre det så rikt på folk som en saueflokk.
38. Som en hellig hjord, som Jerusalems hjord på dets høytider, slik skal de ødelagte byene bli fulle av menneskeskarer. Og de skal kjenne at jeg er Herren.