1. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
2. Og du, menneskesønn! Vil du dømme, vil du dømme blodbyen? Kunngjør dem deres fedres motbydelige gjerninger!
3. Du skal si: Så sier Herren Herren: Du by som har utøst dine innbyggeres blod, for at din tid skal komme! Du har gjort deg motbydelige avguder, og slik er du blitt uren.
4. Ved det blodet som du har utøst, er du blitt skyldig. Og ved de motbydelige avgudene som du har laget, er du blitt uren. Du har fått dine dager til å nærme seg og har nådd dine år. Derfor gjør jeg deg til hån for folkene og til spott for alle landene.
5. De landene som er nær, og de som er langt borte fra deg, skal spotte deg, du med ditt utskjemte navn og din store forvirring!
6. Se, Israels høvdinger som er i deg, brukte alle sin arm til å utøse blod.
7. Far og mor ble ringaktet hos deg. Mot den fremmede ble det brukt vold hos deg. Den farløse og enken ble undertrykt hos deg.
8. Mine helligdommer foraktet du, mine sabbater vanhelliget du.
9. Baktalere sto fram hos deg for å utøse blod. På dine fjell ble det spist avgudsoffer. Skammelige ting blir gjort hos deg.
10. Farens nakenhet ble blottet hos deg. En kvinne som var uren i sin månedlige svakhet, ble krenket hos deg.
11. Én gjorde avskyelige ting med sin nestes hustru, en annen skjendet sin svigerdatter, en tredje krenket sin søster, sin fars datter.
12. Gaver tok de hos deg for å utøse blod, rente og overmål tok du, og mot din neste gjorde du urett og vold. Og meg glemte du, sier Herren Herren.
13. Men se, jeg har slått mine hender sammen over den urettferdige vinning du har samlet deg, og over det blod du har utøst midt i deg.
14. Skal ditt hjerte holde stand eller dine hender ha sin styrke i de dager når jeg vil ha med deg å gjøre? Jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det.
15. Jeg vil spre deg blant folkene og strø deg omkring i landene, og jeg vil ta bort fra deg all din urenhet.
16. Du skal bli vanhelliget ved din egen skyld for folkenes øyne, og du skal kjenne at jeg er Herren.
17. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
18. Menneskesønn! Israels hus er blitt meg til slagg. De er alle sammen som kobber og tinn og jern og bly i en ovn. Sølvslagg er de blitt.
19. Derfor sier Herren Herren: Fordi dere alle er blitt til slagg, se, derfor vil jeg samle dere sammen i Jerusalem.
20. Likesom en samler sølv og kobber og jern og bly og tinn i en ovn og blåser ild på det for å smelte det, slik vil jeg samle dere i min vrede og min harme og legge dere i ovnen og smelte dere.
21. Ja, jeg vil samle dere og blåse på dere med min vredes ild, og dere skal smeltes i den.
22. Som sølv smeltes i en ovn, slik skal dere smeltes i den. Og dere skal kjenne at jeg, Herren, har utøst min harme over dere.
23. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
24. Menneskesønn! Si til henne: Du er et land som ikke er renset, som ikke har fått skyllregn på vredens dag.
25. De profetene det har midt iblant seg, er en flokk av sammensvorne. De er lik en brølende løve, som raner og røver. De fortærer menneskeliv, de tar gods og kostbarheter. De gjør mange til enker der.
26. Prestene der gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer. De gjør ingen forskjell mellom hellig og vanhellig, og de lærer ikke folk å skjelne mellom urent og rent. De lukker øynene for mine sabbater, og jeg blir vanhelliget midt iblant dem.
27. Stormennene iblant dem er lik ulver, som raner og røver. De utøser blod, de ødelegger menneskeliv for å samle urettferdig vinning.
28. Dets profeter stryker over med kalk for dem. De skuer tomhet og spår dem løgn og sier: Så sier Herren Herren - enda Herren ikke har talt.
29. Folket i landet gjør voldsverk og raner og røver. Den elendige og fattige undertrykker de, og mot den fremmede gjør de voldsverk uten lov og rett.
30. Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen.
31. Så utøser jeg da min vrede over dem. Ved min harmes ild gjør jeg ende på dem. Deres gjerninger lar jeg komme over deres eget hode, sier Herren Herren.