1. Nå løftet Ånden meg opp og førte meg til den østre porten i Herrens hus, den som vender mot øst. Ved inngangen til porten så jeg tjuefem menn, og midt iblant dem Ja’asanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, som var høvdinger blant folket.
2. Og Herren sa til meg: Menneskesønn! Dette er de menn som tenker ut urett og gir onde råd i denne byen.
3. Det er de som sier: Det blir ikke så snart tale om å bygge hus! Byen er gryten, og vi er kjøttet.
4. Derfor skal du profetere mot dem! Profeter, menneskesønn!
5. Og Herrens Ånd kom over meg, og han sa til meg at jeg skulle si: Så sier Herren: Slik har dere sagt, dere av Israels hus, og de tankene som stiger opp i deres ånd, dem kjenner jeg.
6. Mange er de som dere har drept i denne byen. Dere har fylt gatene med drepte.
7. Derfor sier Herren Herren: De som dere har drept og latt ligge midt i byen, de er kjøttet, og den er gryten. Men jeg skal føre dere ut av den.
8. Dere frykter for sverdet, og sverdet vil jeg la komme over dere, sier Herren Herren.
9. Jeg vil føre dere ut av byen og gi dere i fremmedes hånd, og jeg vil holde dom over dere.
10. For sverd skal dere falle. Ved Israels grense vil jeg dømme dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
11. Byen skal ikke være en gryte for dere, og dere skal ikke være kjøttet i den! Ved Israels grense vil jeg dømme dere.
12. Og dere skal få kjenne at jeg er Herren. Mine bud har dere ikke fulgt, og mine lover har dere ikke holdt. Men dere har holdt dere etter de hedningefolkenes lover som bor rundt omkring dere.
13. Mens jeg holdt på å profetere, døde Pelatja, Benajas sønn. Jeg falt på mitt ansikt og ropte med høy røst og sa: Å, Herre Herre! Vil du helt gjøre ende på det som er igjen av Israel?
14. Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:
15. Menneskesønn! Dine brødre, dine brødre, dine nære frender og hele Israels hus, hele folket - til dem er det Jerusalems innbyggere sier: Hold dere langt borte fra Herren! Landet er gitt oss til eiendom.
16. Derfor skal du si: Så sier Herren Herren: Da jeg lot dem fare langt bort blant hedningefolkene, da jeg spredte dem i landene, ble jeg en kort tid en helligdom for dem i de landene de var kommet til.
17. Derfor skal du si: Så sier Herren Herren: Jeg vil samle dere fra folkene og sanke dere fra de landene som dere er spredt i, og jeg vil gi dere Israels land.
18. Når de kommer dit, da skal de få bort derfra alle de vemmelige avgudene og motbydelighetene som finnes der.
19. Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte,
20. så de skal følge mine bud og holde mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
21. Men de som i sitt hjerte følger sine motbydelige avguder og vemmeligheter, deres gjerninger vil jeg la komme over deres eget hode, sier Herren Herren.
22. Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene fulgte med, og Israels Guds herlighet var oppe over dem.
23. Herrens herlighet steg opp fra byen. Den ble stående på det berget som er øst for byen.
24. Ånden løftet meg opp, og førte meg i synet ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte. Og synet jeg hadde sett, steg opp fra meg.
25. Jeg talte til de bortførte alle de ordene som Herren hadde latt meg se.