1. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
2. Menneskesønn! Vend ansiktet mot Israels fjell og profeter mot dem.
3. Du skal si: Dere Israels fjell! Hør Herren Herrens ord! Så sier Herren Herren, til fjellene og haugene, til bekkene og dalene: Se, jeg lar sverd komme over dere og gjør offerhaugene til intet.
4. Deres altere skal bli ødelagt og deres solstøtter bli knust. Jeg vil la dem av dere som blir drept, falle for deres motbydelige avguders åsyn.
5. Jeg vil legge Israels barns døde kropper for deres motbydelige avguders ansikt og spre deres ben rundt omkring altrene.
6. Hvor dere så bor, skal byene ødelegges og offerhaugene bli forlatt - for at deres altere må bli ødelagt og forlatt, deres motbydelige avguder knust og gjort til intet, deres solstøtter nedhogd og deres henders verk bli utslettet.
7. Drepte menn skal falle midt iblant dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
8. Men jeg vil la en rest bli igjen, så noen av dere unngår sverdet ute blant folkene, når dere blir spredt omkring i landene.
9. Og de av dere som slipper unna, skal komme meg i hu blant folkene, hvor de er i fangenskap, når jeg har knust deres horehjerter som var veket fra meg, og deres øyne som i hor fulgte deres motbydelige avguder. De skal vemmes ved seg selv for de onde gjerningers skyld som de har gjort - for alle sine vemmelige gjerninger.
10. Og de skal kjenne at jeg er Herren. Det er ikke for ingen ting jeg har talt om å føre denne ulykken over dem.
11. Så sier Herren Herren: Slå hendene sammen og stamp med foten og rop akk og ve over alle de onde motbydeligheter i Israels hus. For de skal falle for sverdet, for hunger og for pest.
12. Den som er langt borte, skal dø av pest. Den som er nær, skal falle for sverdet. Den som er igjen og er berget, skal dø av hunger. Og jeg vil uttømme min harme på dem.
13. Dere skal kjenne at jeg er Herren, når deres drepte menn ligger midt iblant deres motbydelige avguder, rundt omkring deres altere, på hver høy bakke, på alle fjelltoppene og under hvert grønt tre og hver løvrik terebinte, på alle de stedene hvor de lot en velbehagelig duft stige opp for alle sine motbydelige avguder.
14. Jeg vil rekke ut min hånd mot dem og gjøre landet til en ørken og et øde verre enn Dibla-ørkenen, hvor de så bor. Og de skal kjenne at jeg er Herren.