1. Herrens ord kom til meg, og det lød så:
2. Menneskesønn! Hva er vintreet fremfor andre trær, et vintreskudd som er vokst opp blant skogens trær?
3. Tar en vel ved av det for å bruke den til emne? Eller lager noen en nagle av den til å henge noe redskap på?
4. Nei, en gir den til føde for ilden. Ilden fortærer begge endene, og midten blir svidd. Duger den vel da som emne til noe arbeid?
5. Mens den ennå var hel, ble den ikke brukt som emne til noe arbeid. Hvor meget mindre når ilden har fortært den, og den er blitt svidd! Kan den vel ennå brukes til å gjøre noe arbeid med?
6. Derfor sier Herren Herren så: Som det går med veden av vintreet blant skogens trær, den som jeg gir til føde for ilden, slik gjør jeg med Jerusalems innbyggere.
7. Jeg vil sette mitt åsyn mot dem. De har sluppet ut av ilden, men ilden skal fortære dem. Og dere skal kjenne at jeg er Herren, når jeg setter mitt åsyn mot dem.
8. Jeg vil gjøre landet til en ørken, fordi de har gjort seg skyldige i troløshet, sier Herren Herren.