1. I det tiende året, i den tiende måneden, på den tolvte dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød så:
2. Menneskesønn! Vend ditt ansikt mot farao, kongen i Egypt, og pro-feter mot ham og mot hele Egypt!
3. Tal og si: Så sier Herren Herren: Se, jeg kommer over deg, farao, konge i Egypt, du det store sjøuhyre, som ligger midt i dine elver, og som sier: Min elv tilhører meg, jeg har selv skapt den!
4. Jeg vil legge kroker i kjevene på deg og la fiskene i dine elver henge fast i dine skjell, og jeg vil dra deg opp av dine elver, både deg og fiskene i dine elver, som henger fast i dine skjell.
5. Jeg vil kaste deg ut i ørkenen, både deg og alle fiskene i dine elver. På marken skal du falle. Du skal ikke samles og ikke sankes. Jeg gir deg til føde for jordens dyr og himmelens fugler.
6. Alle som bor i Egypt skal kjenne at jeg er Herren, fordi de har vært en rørstav for Israels hus.
7. Når de tar deg i hånden, så knekkes du og kløver hånden på dem alle. Og når de støtter seg på deg, brytes du i stykker og får hoftene på dem alle til å vakle.
8. Derfor sier Herren Herren: Se, jeg lar sverd komme over deg, og jeg vil utrydde både folk og fe hos deg.
9. Landet Egypt skal bli til en ørken, et øde land. Og de skal kjenne at jeg er Herren, fordi han sa: Elven hører meg til, jeg har skapt den!
10. Se, derfor kommer jeg over deg og dine elver. Og jeg vil gjøre landet Egypt til en øde ørken, full av grusdynger, fra Migdol til Syene og like til Etiopias grense.
11. Ingen menneskefot skal fare fram der, og ingen fefot skal fare fram der, og det skal ikke reise seg igjen på førti år.
12. Jeg vil gjøre landet Egypt til en ørken blant ødelagte land. Dets byer skal ligge øde blant ødelagte byer i førti år. Og jeg vil spre egypterne blant folkene og spre dem ut i landene.
13. For så sier Herren Herren: Når førti år er gått, vil jeg samle egypterne fra de folkene som de var spredt iblant.
14. Jeg vil gjøre ende på Egypts fangenskap og føre dem tilbake til landet Patros, det landet som de stammer fra. Der skal de være et uanselig kongerike.
15. Det skal være ringere enn andre kongeriker og ikke mer opphøye seg over folkene. Jeg vil gjøre dem fåtallige, så de ikke skal herske over folkene.
16. For Israels hus skal det ikke mer være en tilflukt, som minner meg om deres misgjerning, når de vender seg til dem. Og de skal kjenne at jeg er Herren Herren.
17. I det tjuesjuende året, i den første måneden, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød så:
18. Menneskesønn! Nebukadnesar, Babels konge, har latt sin hær utføre et svært arbeid mot Tyrus. Hvert hode er skallet og hver skulder slitt. Men lønn har han og hans hær ikke fått av Tyrus for det arbeidet han har gjort for det.
19. Derfor sier Herren Herren: Se, jeg gir landet Egypt til Nebukadnesar, Babels konge. Han skal føre bort dets rikdom og rane og røve alt det som er å rane og røve. Det skal hans hær ha til lønn.
20. Som lønn for det arbeidet han har utført, gir jeg ham landet Egypt. For de har arbeidet for meg, sier Herren Herren.
21. Den samme dagen vil jeg la et horn vokse opp for Israels hus, og jeg vil gi deg en opplatt munn midt iblant dem. Og de skal kjenne at jeg er Herren.