1. Da Salomo hadde endt sin bønn, falt det ild ned fra himmelen og fortærte brennofferet og slaktofrene, og Herrens herlighet fylte huset.
2. Og prestene kunne ikke gå inn i Herrens hus, for Herrens herlighet fylte Herrens hus.
3. Alle Israels barn så hvordan ilden falt, og Herrens herlighet kom over huset. Da kastet de seg ned på gulvet med ansiktet mot jorden, og tilba og lovet Herren, fordi han er god, og hans miskunnhet varer til evig tid.
4. Og kongen og alt folket ofret slaktoffer for Herrens åsyn.
5. Tjueto tusen stykker storfe og ett hundre og tjue tusen stykker småfe var det slaktoffer som kong Salomo bar fram. Slik var det kongen og alt folket innviet Guds hus.
6. Prestene sto på sine poster, og levittene sto med Herrens musikkinstrumenter, som kong David hadde laget til å prise Herren med, fordi hans miskunnhet varer til evig tid. For David lot dem utføre lovsangen. Men prestene stilte seg midt imot dem og blåste i trompeter, mens hele Israel sto.
7. Og Salomo helliget den midterste del av forgården som var foran Herrens hus. Der ofret han brennofrene og fettstykkene av fredsofrene, fordi kobberalteret som Salomo hadde laget, ikke kunne romme brennofferet og matofferet og fettstykkene.
8. I sju dager feiret Salomo den gang festen, og hele Israel med ham. En stor mengde folk var kommet sammen like fra Hamat-veien og til Egypter-bekken.
9. På den åttende dagen holdt de en festforsamling. For innvielsen av alteret feiret de i sju dager og festen i sju dager.
10. På den tjuetredje dagen i den sjuende måneden lot han folket fare hjem igjen, glade og vel til mote over det gode Herren hadde gjort mot David og Salomo og mot sitt folk Israel.
11. Salomo var nå ferdig med å bygge Herrens hus og kongens hus. Alt det han hadde hatt i sinne å gjøre i Herrens hus og i sitt eget hus, hadde han godt og vel fullført.
12. Da åpenbarte Herren seg for Salomo om natten og sa til ham: Jeg har hørt din bønn og utvalgt dette stedet til et offersted for meg.
13. Når jeg lukker himmelen, så det ikke kommer regn, og når jeg befaler gresshoppene å fortære landet, og når jeg sender pest iblant mitt folk,
14. og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da vil jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land.
15. Nå skal mine øyne være opplatt og mine ører merke seg den bønn som stiger opp fra dette stedet.
16. Og nå har jeg utvalgt og helliget dette huset, for at mitt navn skal bo der til evig tid, og mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
17. Hvis du nå vandrer for mitt åsyn, som din far David gjorde, så du gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine bud og mine lover,
18. så vil jeg trygge din kongetrone etter den pakten som jeg sluttet med din far David, da jeg sa: Det skal aldri mangle en mann av din ætt til å råde over Israel.
19. Men hvis dere vender dere bort og forlater de lover og bud som jeg har gitt dere, og går bort for å tjene andre guder og tilbe dem,
20. så vil jeg rykke dem opp av mitt land, som jeg har gitt dem. Og dette huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt åsyn og gjøre det til et ordspråk og til en spott blant alle folk.
21. Og hver den som går forbi dette huset, som har vært så opphøyet, skal bli forferdet. Og når noen da spør: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og dette huset? -
22. da skal de svare: Fordi de forlot Herren, sine fedres Gud, som førte dem ut av landet Egypt, og holdt seg til andre guder og tilba dem og dyrket dem. Derfor har han ført all denne ulykken over dem.